publisert av den under Historiske Print

Sørum under okkupasjonen 1940-45 - del 2


../innovaeditor/assets/historiske_bilder/sorum_prestegard2.jpg
Okkupasjonshistorisk utvalg i Blaker og Sørum historielag ga i november 1999 ut denne boka, som dokumenterer så godt som mulig okkupasjonstida i Blaker og Sørum 1940-45. 

Boka kan kjøpes fra Historielaget, se 'Bokhanden' i menyen over.
 

Kirkefronten

Påskedag 5. april 1941 leste prestene opp et bekjennelsesskrift og meddelte samtidig at de la ned sitt embete som statstjenestemenn – slik biskopene og domprostene allerede hadde gjort – men at de fortsatt aktet å utføre alt arbeid i menigheten som kunne gjøres av en ikke-embetsmann. Dermed var bruddet mellom kirken og nazistatens kirkestyre fullstendig. Statspolitiet slo ned på Kristent Samråd som ansvarlig instans for ”opprørsskriftet” og arresterte fem av medlemmene.

Begge sogneprestene, Ole Lunder i Sørum og Anton Martin Stenseth Kleppestø i Blaker var lojale og stilte seg solidariske med biskopene da disse 24. februar 1941 ved skriv til Kirkestatsråden meddelte at de så seg tvunget til å nedlegge sine embeter. I og med at prestene etter nedleggelsen av embetet nå var uten inntekt, ble det fra menighetenes side på forskjellige måter samlet inn penger. Våren 1944 ble det inngått ny forpaktningskontrakt for Sørum prestegard. Denne ble gitt til en frontkjemper som hadde tjenestegjort på Østfronten. Den tidligere forpakteren måtte forlate garden, frontkjemperen flyttet inn og drev garden til frigjøringen.

Skolefronten

 
I forordning av 16. desember 1940 fra Kirke- og Undervisningsdepartementet ble de sittende skolestyremedlemmene pålagt å forlate sine funksjoner samtidig som nytt skolestyre skulle tre i funksjon med formann, rådgivende medlem (lærer) og rådgivende medlem fra hjemmene, i alt tre medlemmer. Først 8. og 10. juni 1942 ble skolestyrene henholdsvis i Sørum og Blaker besatt med NS-medlemmer. Da var Norges lærersamband, en nazifisert organisasjon for lærere, opprettet 5. februar 1942. Mer enn 12.000 av landets 14.000 lærere nektet å delta i sambandet. Førstelærer Sigmund Eldevik ved Frogner skole ble arrestert 20. mars 1942 og sendt til Kirkenes på tvangsarbeid. Lærer Petter Djupvik ved Haugtun skole ble avsatt sommeren 1942 og måtte senere flykte til Sverige. Ivar og Karen Sønderaal var begge lærere i Blaker og samtidig aktive i motstandskampen. De fikk en rekke skriftlige klager fra lokale NS-medlemmer, men ble nok skånet fordi deres sønn Arne hadde meldt seg til fronttjeneste i divisjon Wiking.

Nasjonal Samling så naturlig nok skolen som en viktig arena for påvirkning av den oppvoksende slekt. En lang rekke rundskriv fra Kirke- og Undervisningsdepartementet viser dette. For eksempel 22. november 1940 bes skolene innrette seg på at det vil bli igangsatt positive tiltak innenfor vår skoleundervisnings rammer å orientere om den nye tids idéer i sin alminnelighet og om Nasjonal Samlings program og retningslinjer i særdeleshet. Også i skolestyrene i Blaker og Sørum ble det anskaffet bilder av Føreren, som lærerne ble pålagt å henge opp på en iøyenfallende plass i klasserommet. Med bare tre NS-lærere ansatt i bygda, er det lite trolig at oppfordringen ble fulgt. Lærere og foreldre motstod sammen alle forsøk på nazistisk indoktrinering av barna.

Reorganisering av motstandsbevegelsen

 
Distrikt 12 (D-12) av hjemmestyrkene ble inndelt i tre avsnitt: Avsnitt 121 omfattet herredene Nittedal, Aurskog, Blaker, Sørum, Fet, Skedmo, Rælingen og Lørenskog. Område 1215 var et av fem områder i avsnitt 121 og omfattet Sørum, Blaker og Aurskog. Avsnitt 121 ble reorganisert i 1943. Ved årsskiftet 1944/45 gikk Milorg inn i en ny fase med stor økning i antall våpenslipp til våre nærområder, totalt 25 flylaster med 60 tonn våpen og utstyr. Sørum og Blaker ble ikke ansett for å ha egnede områder for våpenslipp, og ble derfor forutsatt tilført våpen fra nærområdene. Helt mot slutten av krigen var det likevel planlagt et slipp på Spjutmyra sørøst for Kjærnsmo gård, men da hadde tyskerne lagt ned sine våpen.

Legen Petter Fonneløp på Sørumsand var områdesjef for Milorg i 1215. Herredskasserer Rolf Lindbäck var nestsjef. Lærer Jofred Stortrøen ved Mork skole var sjef for gruppe 2, som omfattet Blaker, og med lærer Ivar Sønderaal ved Haugtun skole som nestleder. På bildet, som ganske sikkert er tatt etter frigjøringen, ligger lærer Georg Hermann på Skansen foran med mitraljøse. Bak fra venstre ser vi Jens Jødahl, Kåre Stenby (3), Olaf Engen (5) , Kåre Hogseth (6), Einar Hagen (7), Jens Kurland (9) og Rolf Ringvold (10). I midtre rekke fra venstre: Reidar Krogstad (1), Jon Stagrim (2), Anders Kleven (3), Odd Krogstad (6), Ivar Hagen (7), Aslak Fagermoen (8) og Syver Mørk (9). I første rekke fra venstre: Tor Krogstad (1), Karl Svendsen (2), Ingvald Krogstad (3), Johan Nygård (4), Einar Bakken (5), Ivar Engen (6). De øvrige på bildet var elever ved Husflidskolen på Skansen.   

Maidagene 1945

 
Områdestaben i Milorg møttes på morgenen den 8. mai 1945 hos områdesjef Peter Fonneløp i hans bolig på Sørumsand. De tyske soldatene hadde kapitulert, og Milorg kunne tre fram i full offentlighet, blant annet for å sikre ro og orden. Det ble besluttet å legge områdets kommando til Festiviteten på Sørumsand, ikke bortgjemt ved Mork stasjon som først planlagt. En sending våpen fra Fet ble fordelt på to tropper i Sørum og to tropper i Blaker. Uniformer kunne ikke skaffes, men alle hjemmefrontsoldater ble utstyrt med armbind med norsk flagg og områdets stempel. Styrkenes første oppgave ved siden av vakthold, var å beslaglegge nazistenes våpen og avkreve dem uniformer og verdigjenstander.

Vi har en unik kilde til hva som skjedde disse hektiske ukene i mai og juni 1945. Nestsjef Rolf Lindbäck førte nemlig dagbok fra 8. mai til 1. juli 1945. Innførselen for 9. april er slik: ”O.staben foretok inspeksjon av gruppe I og II’s kommandoplasser, og vaktenes poststeder. Stabens kontorer er nu i virksomhet på Festiviteten, og telefonen begynner å kime med allehånde forespørsler og meddelelser fra publikum, Avsnitts- og Gruppekommandoen. Motorordonanser surrer på kommandoplassen, og den febrilske virksomhet gir uttrykk for den spenning som hersker omkring mobiliseringen av hjemmestyrkene. Hele situasjonen har preg av den hurtige utvikling sakene tok. Staben var ikke forberedt på så hurtig et tempo, og det hele blev no improvisert.”

Feiringen av 17. mai 1945

 
Aldri har vel noen 17. mai-taler hatt en enklere oppgave enn 17. mai 1945. I fem år hadde det vært forbudt å benytte det norske flagget. Til tross for vind og gråkaldt vær, varmet det å få synge de gamle fedrelandssangene. Kirkene var fullsatt, og den rette presten stod igjen på prekestolen. Det ble arrangert barnetog fra Lørenfallet til Sørum kirke klokka 9.30. På Sørumsand gikk barnetoget fra Bingsfoss til barneskolen, og klokka 15.00 var det borgertog fra skolen til Bingsfoss, hvor taler for dagen ble holdt. Klokka 20.00 var det stor folkefest på Bingsfoss.

Milorgs styrke på 250 mann arrangerte en kortesje med 25 biler og sykler gjennom hele bygda. De startet på Blaker med hornmusikk klokka 8.00 om morgenen, kjørte derfra rett til Frogner Meieri, hvor ”Ja, vi elsker” ble spilt. Ferden gikk så videre gjennom Lørenfallet, hvor kortesjen er avbildet, til Rånåsfoss, over Blaker og til Bjørkelangen, tilbake forbi Toverudstøtten, hvor Dr. Fonneløp holdt en kort tale til folket. Reisen gikk så til Blaker kirke, hvor det også var mange frammøtte, og Dr. Fonneløp holdt tale om hjemmestyrkenes rekruttering. Kortesjen ble avsluttet ved Festiviteten, hvor styrkene spiste middag sammen. Etter middag marsjerte samtlige styrker til Bingsfoss hvor konstituert ordfører Bernhard Størsrud, lærer Einar Strømsheim og områdesjef Peter Fonneløp holdt taler for dagen.
 

Hjem fra tysk fangenskap

 
Mot slutten av mai kom også alle som hadde overlevd fangenskapet i tyske konsentrasjonsleire hjem. De kom med buss til rutebilstasjonen på Lørenfallet, eller de kom med tog til Sørumsand. Dette bildet er tatt 26. mai 1945 ved bensinstasjonen på Lørenfallet. Vi skimter saga og meieriet i bakgrunnen. Fra venstre Olav Gulbrandsen, Einar Aalgård, Kolbjørn Eriksen og Arthur Maurnes. Alle fire var blitt tatt under opprullingen av motstandbevegelsen i Blaker og Sørum 29. mai 1942. Dagen etter ble Hans Ålgård, Wilhelm Hauge, Trygve Larsen, Johan Ingjer, Arne Harefallet og Harald Haugli mottatt på samme måte. Ikke alle tysklandsfanger kom tilbake. Fra Blaker og Sørum døde Erling Georg Foss, Olaf Sørnæs og Knut Tornaas i konsentrasjonsleire, henholdsvis i Sachenhausen, Neuengamme og Dachau.

Det finnes tre minnesteiner i Sørum over dem som falt i krigen 1940-45. Den ene står utenfor porten til Sørum kirkegård, og ble reist av Sørum bygdeungdomslag i 1941 med navnene på de to som falt under kamp-handlingene i Norge. Den andre bautaen står rett utenfor inngangsdøra til Blaker kirke. Den tredje står innerst på Blaker Skanse, og er reist til minne om de elever ved Statens lærerskole i forming som falt under krigen. Samtlige tre minnes-merker bekranses 8. og 17. mai hvert år.
 

Kraftstasjonen på Rånåsfoss

 
Kraftstasjonen på Rånåsfoss hadde en stor strategisk betydning under hele krigen. Verket leverte strøm til Oslo-området og skulle sikres mot sabotasje. Derfor var det også godt bevoktet av tyskerne. Det utrolige skjedde at selveste Josef Terboven på eget initiativ ankom Rånåsfoss for å spise middag med direktøren i hans bolig. Besøket ble holdt strengt hemmelig, men etter dette opphørte den illegale radiolytting som hadde funnet sted i det røde lagerbygget til AEV ved stasjonen. I stedet kom det en grågrønn bobil med fire tyske soldater som parkerte på Neslerud-jordet mellom vegen og Glomma ved Harerud-villaen. De gikk to og to vakt på hengebrua.

På bildet er det inspeksjon av kraftstasjonen  29. mai 1945 av tre engelske, tre amerikanske og tre norske offiserer. Oberst Olaf Helset, som på bildet hilser til lua, ledet delegasjonen. Til venstre på bildet direktør Ditlef Roti og til høyre for Helset med briller, dr. Peter Fonneløp. Vaktstyrken på Rånåsfoss paraderte og oberst Helset hilste personlig på hver av guttene. I følge dagboka til Rolf Lindbäck varte oppholdet ca. 45 minutter. Bildet er tatt av Anders Wold, Rånåsfoss.
 

HV-styrkene i Blaker og Sørum

Dette bildet, som er tatt av Nils Bøe, Lillestrøm, viser HV-styrkene i Sørum og Blaker i 1945. De er her samlet for fotografering i en bakkeskråning ved Bingsfoss. Vi kjenner navnene på mange på bildet, men vil gjerne ha hjelp til å identifisere dem vi ikke har navn på. De navnene vi har er: Herrmann Rotnebo, Arve Rognerud, Kristian Østby, Eugen Østby, Peter Fonneløp, Rolf Lindbäck, Christian Wisbeck, Jakob Roll-Hansen, Inger Fagersand (Olstad), Hanna Østby, Ragni Nafstad (Hovind), Astrid Jødahl (Olstad), Ingerid Sanner (Bråten), Else Nafstad (Østnor), Lydia Presterud, Borghild Nafstad, Borghild Gjelsnes, Lulla Orderud, Kari Slien, Ragnhild Thoreid, Anna Kurland, Edel Nicolaysen, Magna Heggedal (Østby) Ingerid Bjerkek, Edit Smedheim, Ivar Sønderaal, Jofrid Stortrøen, Kaptein Nafstad, Dr. Arnesen, Harald Moen, Ella Nafstad, Agnes Østby, Bertha Østby, Karen Hovind, Hans Flatla, Magnus Sennerud, Harald Haugli, Anders Bråten, Arve Svendsen, Wilhelm Hauge, Johan Ingjer, Sigmund Westby, Ernst Nordli, Trygve Larsen, Ditlef Roti, Johan Emilsen, Konrad Bjerke, Asbjørn Borg Larsen, Lars Sletner, Rolf Nicolaysen, Gerd Fuglevik, Ruth Halvorsen, Hjørdis Nicolaysen, Amanda Wang, Kristian Heggedal, Ivar Sagen, Harald Hertzenberg, Gunnar Thorbjørnsrud, Rolf Ringvold, Harald Kaistad, Leif Åsen, Karl Sæther, Anders Wold, Trygve Nafstad, Erling Nevjen, Kåre Stenby, Kåre Nafstad, Normann Heggedal, Ingolf Greni, Einar Hauge, Arne Orderud, Borger Hansen, Arvid Bjerkek, Oddvar Baksæter, Rolf Torp, Jon Eid, Egil Borg Larsen, Åge Thorseng, Einar Strømsheim, Halvar Presterud, Kåre Sæther, Bjarne Berntsen, Hans Hermannsen, disp. Zakariasen, Henrik Hellerud, Torbjørn Haugerud, Helge Aalgård, Nils Amerudås, Ole Flaen, Magnus Dahl, Olaf Flaen, Magnus Kolstad, Erling Nafstad, Olav Skiftun,Hans Seter, Karsten Lund, Håkon Håkonsen, Karl Håkonsen, Willy Haugen, Rolf Ringkillen, Arne Hellerud, Jon Bakke, Gunnar Bingen, Andreas Thorbjørnsrud, Reidar Haugen, Erling Eidsvoll og mange andre som vi ikke har navn på. 
 

Landssvikoppgjøret

 
Den andre verdenskrigen var en tradisjonell krig mellom stater. Men det var også en krig om ideologier. Adolf Hitlers maktbase var det tyske nasjonal-sosialistiske partiet. Den politikken dette partiet utviklet kalles gjerne nazistisk. I Norge hadde Vidkun Qvisling bygget opp partiet Nasjonal Samling, som på mange områder hadde et tilsvarende program. Partiet kom ikke til makten gjennom ordinære valg, men ble innsatt i sine maktposisjoner av den tyske okkupasjonsmakten. Ved frigjøringen var det registrert 80 NS-medlemmer i Sørum og 78 i Blaker.

Etter frigjøringen kom landssvikoppgjøret, som skulle straffe alle dem som hadde stått på tyskernes side under krigen. For passive NS-medlemmer og unge nazister ble straffesakene i stor grad henlagt. Ved Nes sorenskriverembete på Sørumsand hadde man i alt 288 landssviksaker med til sammen 394 tiltalte, hvorav 63 hjemmehørende i Blaker og 62 i Sørum. Frontkjempere i tysk tjeneste, folk med ledende verv i NS og hirden og aktive angivere fikk de strengeste straffene. Den aller strengeste straffen fikk en mann fra Sørum og en fra Blaker med tre år og tre mnd. fengsel, mens ytterligere fire fikk tre år eller mer og 14 ett år eller mer. Resten ble idømt kortere fenselsstraffer, bøter eller ble fradømt offentlig stilling eller ilagt såkalt ”rettighetstap”. Seks tiltalte ble frifunnet.

permalink: permalink -- -- visits: 7179 tagged: • okkupasjonen 




Ditt navn*

epostadresse*

kommentarer*
Du kan bruke følgende HTML koder:<p> <u> <i> <b> <strong> <del> <code> <hr> <em> <ul> <li> <ol> <span> <div> <a> <img>

verifiseringskode*
 
notat til kommentar



forrige
Boka Minner fra Frogner er til salgs 
neste
Sørum under okkupasjonen 1940-45, del 1


SØK


EMNEORD


SISTE KOMMENTARER

Spørsm ...
18.05.18
Spørsm ...
02.05.18
Hei. P ...
18.02.18

MEST BESØKT


MÅNEDLIG ARKIV

April 2018 (2)
Mars 2018 (1)
Januar 2018 (2)
November 2017 (2)
Oktober 2017 (1)
Juni 2017 (1)
April 2017 (2)
Mars 2017 (3)
Desember 2016 (2)
Juni 2016 (2)
Februar 2016 (1)
Januar 2016 (2)
September 2015 (1)
Juni 2015 (2)
Mars 2015 (3)
Februar 2015 (3)
Desember 2014 (2)
Oktober 2014 (4)
September 2014 (1)
August 2014 (3)
Juli 2014 (5)
Juni 2014 (5)
April 2014 (4)
Mars 2014 (3)
Februar 2014 (3)
Januar 2014 (1)
Desember 2013 (3)
November 2013 (2)
Oktober 2013 (2)
September 2013 (1)
August 2013 (5)
Juli 2013 (2)
Juni 2013 (1)
Mai 2013 (3)
Mars 2013 (1)
Februar 2013 (2)
Desember 2012 (1)
November 2012 (1)
September 2012 (4)
August 2012 (1)
Juni 2012 (2)
Mai 2012 (3)
April 2012 (6)
Mars 2012 (2)
Februar 2012 (2)
Januar 2012 (2)
Desember 2011 (3)
November 2011 (3)
September 2011 (1)
Juni 2011 (3)
Mai 2011 (4)
April 2011 (1)
Mars 2011 (6)
Februar 2011 (4)
Januar 2011 (2)
Desember 2010 (3)
Oktober 2010 (3)
September 2010 (2)
August 2010 (1)
Juli 2010 (4)
Juni 2010 (3)
Mai 2010 (1)
Mars 2010 (4)
Februar 2010 (2)
Januar 2010 (2)
Desember 2009 (2)
November 2009 (4)
Oktober 2009 (4)
September 2009 (4)
August 2009 (3)
Juni 2009 (6)
Mai 2009 (6)
April 2009 (3)
Mars 2009 (2)
Februar 2009 (6)
Januar 2009 (2)
Desember 2008 (2)
Oktober 2008 (1)
September 2008 (1)
August 2008 (3)
Juni 2008 (3)
Mai 2008 (2)
April 2008 (5)
Februar 2008 (3)
Desember 2007 (4)
November 2007 (5)
Oktober 2007 (1)
September 2007 (5)
Juni 2007 (1)
April 2007 (1)
Mars 2007 (3)
Februar 2007 (1)
Januar 2007 (1)
November 2006 (1)
Oktober 2006 (2)
September 2006 (3)
August 2006 (1)
Juli 2006 (1)
Mars 2006 (3)
Februar 2006 (5)
Januar 2006 (2)
Oktober 2005 (2)
August 2005 (2)
Juni 2005 (4)
Mai 2005 (3)
April 2005 (1)
Mars 2005 (2)
Februar 2005 (5)
Januar 2005 (4)
September 2004 (2)
August 2004 (2)
Juli 2004 (2)
Juni 2004 (3)
April 2004 (2)
Mars 2004 (5)
Januar 2004 (3)
Desember 2003 (2)
November 2003 (1)
Oktober 2003 (1)
September 2003 (1)
August 2003 (4)
Juli 2003 (3)
Juni 2003 (3)
Mars 2003 (7)
Januar 2003 (9)
Desember 2002 (1)
Oktober 2002 (1)
Juni 2002 (2)
April 2002 (1)
Januar 2002 (1)
Desember 2001 (1)
Oktober 2001 (1)
August 2001 (1)
Juni 2001 (1)
April 2001 (1)
Januar 2001 (1)
Desember 2000 (1)
Oktober 2000 (1)
August 2000 (1)
Juni 2000 (1)
April 2000 (1)
Januar 2000 (1)
Desember 1999 (1)
Oktober 1999 (1)
August 1999 (1)
Juni 1999 (1)
April 1999 (1)
Januar 1999 (1)
Desember 1998 (1)
Oktober 1998 (1)
August 1998 (1)
Juni 1998 (1)
April 1998 (1)
Januar 1998 (1)
Desember 1997 (1)
September 1997 (1)
August 1997 (1)
Juni 1997 (1)
Mars 1997 (1)
Januar 1997 (1)
Desember 1996 (1)
Juni 1995 (1)