publisert av den under Historiske Print

Frogner i det 20. århundre - del 2


../innovaeditor/assets/historiske_bilder/frognerboka01.jpg

Meieri og handel 

I mars 1896 ble alle melkeprodusenter i Frogner innbudt til et møte for å etablere et meieri. Det ble besluttet å danne et andelslag og å kjøpe tomt av eiendommen Nordre Frogner for å bygge sitt eget meieri, og allerede et års tid senere stod meieriet ferdig til å kunne ta imot den første melka. Johannes Dehli ble ansatt som meieribestyrer med en lønn på 600 kroner i året. I 1909 overtok Thorkel Skjeveland som meieribestyrer fram til 1913. Senere var Harald Slemdal meieribestyrer i mange år.
 
I starten var det mye diskusjon om prissystemet for melkeleveringen. Først ble det innført et topris-system med 8 øre literen inntil 1.700 liter per andel, 7 øre literen for overskytende volum. I 1902 ble prisen fastsatt etter vekt, med premiering av fetere og mer proteinrik melk. Det var planen at det også skulle ystes ost ved Frogner meieri, men det ble så dårlige resultater av osteproduksjonen at den ble oppgitt i 1914.
 
 

Vannforsyningen til meieriet ble inntil 1909 ordnet fra mer eller mindre provisoriske dammer, men fra da av var meieriet tilknyttet det nyetablerte Frogner Vannverk. Da meieriet var nytt ble det bygget et ishus hvor det ble lagret is til avkjøing av melka. I 1921 fikk meieriet installert et elektrisk kjøleanlegg, etter at det fra 1915 var gjort avtale med det nystartede Skedsmo og Sørum Elektrisitetsforsyning om installasjon av elektrisk strøm.
 
Bøndene kjørte selv melka til meieriet morgen og kveld. Det hendte det var kø av hestekjøretøyer som ventet på å få lesset av spanna på meierirampa. Herfra ble melka tømt opp i ei stor sil, for så å komme ned i en rustfri beholder som stod i forbindelse med ei vekt. Når vekta var notert, trykket meieristen ned ei stålstang som løftet opp en ventil i bunnen av beholderen, slik at melka rant ned i en stor fortinnet jernkasse som rummet et par tusen liter. Melka ble avkjølt før den ble tappet på 50 liters spann. I 1953 opphørte mottaket av melk ved Frogner meieri.
 
I tilknytning til meieriet ble det bygget en butikk, som kjøpmann Gustav Dehli drev fra starten. På begynnelsen av 1920-åra fikk meieributikken konkurranse. Den nye butikken ble etter noen år overtatt av Magnus Gauterud. Med voksende biltrafikk på 30-tallet, ble det satt opp en enkel Shell bensinstasjon hos Gauterud. Omtrent samtidig fikk meieributikken ei pumpe med ”Tiger” bensin. Først på 1940-tallet ble den gamle Dæhli-villaen solgt til Kristoffer Finsen, som satte opp en BP bensinstasjon ved siden av huset.
 
Nedleggelsen av Frogner meieri forandret stedet. I 1985 ble meieributikken nedlagt. En ny dagligvarehandel ble etablert i 1978.
 
På bildet ser vi Kristian Bjerke fylle knott på generatoren til meieriets tankbil under okkupasjonen.
 
 

Kirkestedet Frogner 

Frogner gamle kirke er en steinkirke bygd på Frogners grunn ca. år 1200, muligens litt tidligere. Kirken brant ned etter lynnedslag St.Hansaften 1918, men er nå bygd opp igjen og ble vigslet 21. juni 1981, samtidig som kirkens 800-års jubileum ble markert. Etter brannen tydet nemlig professor Magnus Olsen en runeinnskrift i kalkpussen i korets søndre vegg slik: ”Gud signe den mann som gjorde og gjøre lot, det er Erling Lo(ftsson?)”. Dette er trolig byggherren, bonden på Frogner, og kirken har fra starten vært en gardskirke, eller såkalt høgendeskirke.
 
 
Alt i middelalderen er det gjort vesentlige forandringer i kirken, skriver Roar Hauglid i Sørum bygdebok. Den opprinnelige korbuen var trolig bare halvannen meter bred, betydelig smalere enn i dag.På veggene på hver side av nåværende korbue sees tydelig ansats til mindre buer, som går tvers gjennom muren. I disse bruene er det delvis brukt teglstein. Sannsynligvis har disse tilhørt et gotisk korbueparti, en spissbuet, tredel portalåpning av teglstein, noe som er svært sjeldent i Norge.
 
En originaltegning av Frogner kirkes grunnplan fra 1660-årene i Riksarkivet viser at kirken har hatt to like store vinduer på sørveggen i skipet, og et litt mindre i koret. På nordveggen er det som vanlig for middelalderkirker ingen vinduer. De to vinduene i skipet ble etter 1985 slått sammen til et stort.
 
Tårnet med fire smptårn ble reparert og bekbredd i 1669 av byggmester Fabian Stang. Allerede i 1681 ble det reparert på nytt av byggmester Anders Hansson. Likevel sviktet tårnet når det ble ringt med klokkene, og i 1693 ”var det gansche forraadnet og udøgtig saa det stod paa fald og icke til nogen Reparation tienlig”. Tårnet ble tatt ned og et nytt tårn kledd med blikk satt opp igjen. Allerede 1700  var ee fire småtårn ”feldige og forradnet”, og ble derfor fjernet. Siste gang tårnet ble bygget opp på nytt var i 1827.
 
Til alt hell hadde riksantikvaren sørget for at arkitektene Reiersen, Guetter og Schou i 1899 hadde foretatt en grundig oppmåling av kirken. Alt lå derfor slik til at den kunne restaureres. Frogner ungdomslag, stiftet 1930, tok et initiativ ved å kontakte Oslo-arkitektene Norseth og Wiel-Gedde, og i 1936 godkjente riksantikvaren at det ble lagt tak på ruinene og settes inn dører og vinduer. Restaureringsarbeidene gikk langsomt. I 1967 valgte menighetsrådet en komité som skulle foreslå innredning til kirken.
 
Først da nok en komité ble nedsatt i 1972 kom det fart i sakene. Ut fra arkitekt Bjarne Hvoslefs tegninger av innredningen ble det gitt et kostnadsoverslag på 200.000,- kroner. Statlige og kommunale bevilgninger førte til at arbeidet kunne starte i 1974. Benker og brystning kom på plass allerede året etter. I 1977 var alterpartiet og prekestolen på plass. Da ble også rekonstruksjonen av lysekronen fra 1698 utført ved gjørtler C.P. Larsen hengt opp. To år senere kom det opp seks lysarmaturer for elektrisk belysning fra Høvik Lys. Treskurden på altertavla og prekestolen er utført av Brødrene Ullersmo på Kløfta. Staffering og kunstmaling av altertavla med billedfeltene, prekestolen og benkedører er utført av kunstmaler Erik Dahlin fra Drøbak. Kirken for øvrig er malt av malermester Gunnar Strøm på Frogner.
 
 

Frogner nye kirke

Etter at Frogner gamle kirke brant i 1918, foregikk alle kirkelige handlinger for sognet i bedehuset. Det ble bestemt at den nye kirken skulle plasseres på eiendomsgrensen mellom Nordre og ”negarn” Frogner. Kirken ble tegnet av arkitekt Ole Stein fra Kristiania, og byggmester Axel Bjørnstad fra Feiring fikk i oppdrag å bygge kirken. Våren 1923 var alle planer og forberedelser kommet så langt at byggearbeidene kunne begynne.
 
 
Det er ikke kjeller under kirken, bare et bårerom under koret. Det ble derfor bare først gravd ei dyp grøft der hvor grunnmuren skulle bygges. I april 1924 ble det nedlagt en grunnstein i muren, et skrin med forskjellige papirer om situasjonen på det tidspunkt kirken ble bygget. Sommeren 1924 kom ei klokke til kirketårnet på 400 kilo fra klokkestøperiet Olsen Nauen i Sem utenfor Tønsberg. Våren 1925 ble det bestilt et stort orgel hos orgelbygger Jørgensen i Oslo.
 
Frogner nye kirke ble innviet 9. oktober 1925 av biskop James Maroni.(?) Sommeren 2006 ble August Eiebakke fra Eidsberg engasjert for å male alterbildet. Motivet er fra historien om den vantro Thomas, og under bildet står teksten: ”Vær ikke lenger vantro, men troende.”
 
Byggingen av den nye kirken i Frogner ble dels finansiert av forsikringspenger etter brannen av den gamle kirken, dels bevilget Sørum kommune en vesentlig del av midlene, men det ble også holdt basarer for å skaffe penger til kirkebygget. Basarene ble holdt enten på meierisalen eller på skolen. Foruten alle gevinstene, som en kunne ta nummer på som ble ført inn i bøker, var det lykkehjul, tombola, fiskedam og skyting med luftgevær og fjærpiler. Det var også utlodning av kaker som var gitt til basaren.
 
Den viktigste endringen i Frogner kirke siden 1925 e at de to store runde ovnene foran i kirken nå er fjernet. I stedet er det montert elektriske varmerør mange steder under benkene i hele kirken. I tillegg er både gulv og tak etterisolert. Begge disse forholdene har gjort kirken varmere og mer behagelig å oppholde seg i vinterstid.
 
 

Å vokse opp på gard 

Både bilder og tekst i denne presentasjonen av Frogner i Sørum på nettet er hentet fra Kristian Lieunghs bok ”Minner fra Frogner”, med undertittelen ”oppvekst på Romerike i mellomkrigstiden”, som Blaker og Sørum historielag utgav i 2002. Kristian Lieungh er født på Melvold i Frogner 4. juli 1916 som yngste sønn av Gunda og August Lieungh. I utgangspunktet var dette en minneoppgave Lieungh skrev etter at Landslaget for lokalhistorie i 1994 utlyste en konkurranse blant godt voksne nordmenn om å skrive ned minner fra sin oppvekst i mellomskrigstida. Lieunghs bidrag ble premiert som det beste fra Akershus.
 
Endringene i det 20. århundre var store i norsk landbruk. Fra et gardsliv med hesten som eneste trekkraft og et stort antall ansatte til et gjennommekanisert jordbruk hovedsakelig basert på familiens arbeidsinnsats, og der en vesentlig del av husholdningens inntekter til og med kommer fra annet arbeid. Fordi forandringene har vært så store, er det dessto viktigere å ta vare på minnene fra mellomkrigstida, da hesten fortsatt var eneste trekkraft.
 
Å vokse opp på gard i mellomkrigstida var som Kristian Lieunghs framstilling dokumenterer i langt større grad enn i dag å være en del av arbeidsfellesskapet. Men det var også fristunder. Dyr en ble glad i; for Kristian Lieungh var det blant annet gardshunden Bamse, grevlingen Mette, rådyret de reddet fra sultedøden og jegerhesten Odin.
 
Kristian Lieungh forteller om hvordan en sandhaug på gardsplassen hvor han lekte med ei lita kjerre han hadde fått som han lesset sand på og av, og slik apte etter de voksnes arbeid. Om vinteren gjorde ei blå flaske med kort hals tjenesten som bobsleigh i den samme snøhaugen, og det gjaldt å lage så mange svinger, tunneller og broer som mulig. Han bygde snøhus og lykter av snøballer med små stearinlys inni.
 
Han fikk tidlig som jobb å hente ved inn til de mange vedovnene i våningshuset. Han spikket også stikker av kvistfrie vedtrær som ble lagret i en pappeske under komfyren og ble brukt til opptenning. Han lærte også å tenne opp i ovnene, og å passe på at ingen ting stod så nær ovnen at det kunne ta fyr.
 
Kristian fikk et duepar, mens den eldre broren fikk et kaninpar. Av det siste ble det en hel avlsindustri, som også sikret mange velsmakende middager. Kristian fikk et malerskrin med vannfarger. Broren hadde løvsag og laget forskjellige ting av finerplater. I ukebladet Allers hadde de en gang mønster til å lage Heddal stavkirke i papp, og det ble gjort på Melvold. I tillegg spilte de ludo, halma, domino og firkort med norske forfattere.
 
 
På bildet ser vi Kristian Lieungh som nummer to fra venstre på drengestutrappa på Melvold sammen med Olaf Opland, lærlingen Paust K. Løchen fra Oslo og Grindaland med sine tre sønner.
 
 

Jul på storgarden 

På bildet ser vi den gamle kongevegen forbi hagehekken på Melvold i mars 1903. Her vokste Kristian Lieungh opp i mellomkrigstida. Veien var i offentlig eie til 1881, men da ble den nye vegen i Melvoldenga lenger øst, der Trondheimsvegen fortsatt går, bygget. Da Kristian var 9 år gammel i 1925 ble det bygget nytt våningshus på Melvold, som fortsatt står der i dag.
 
 
”Det gildeste hele året var julekvelden,” skriver Kristian Lieungh. Et par dager før jul ble han med faren med hest og slede for å finne et juletre til ”gråstuen” hjemme, hvor det var tre meter til taket. På formiddagen julekvelden ble det satt opp kornband til småfuglene.
 
Til middag julaften klokka 12.00 var det risengrynsgrøt med mandel i, og den som fikk mandelen fikk en liten gave. Først om ettermiddagen, etter at alle hadde stelt seg og skiftet, begynte far og mor å pynte juletreet. Barna fikk ikke være med pyntingen, men lurte seg til å kikke i nøkkelhullet. Da treet endelig var ferdig pyntet, ble dørene åpnet, og da var det alle de
levende stearinlysene på treet som var det fineste, erindrer Kristian Lieungh. Omtrent samtidig med at barna på Melvold ble sluppet inn i ”gråstuen”, ringte kirketjener Ole Rolstad med kirkeklokkene i den nye Frogner kirke. Det skapte en fin høytidsstemning som fortalte at nå var julen endelig kommet.
 
På det store bordet stod det fat med nøtter, kaker, dadler, rosiner, fiken og marsipan, og ikke å forglemme peppernøtter. Ved siden av lå det en liten stabel med nye julehefter. Det var ”Julaften på landet”, ”Bondens jul”, ”Julehelg”, med helsides fine fargebilder på tynn papp, og det var ”Magne”s julehefte og flere andre. Disse juleheftene fikk ikke barna se på før julaften.
 
Etter at alle var samlet, begynte en å gå rundt juletreet og synge julesanger. Og endelig kom det øyeblikket da gavene, som lå under juletreet, skulle deles ut. Kristian fikk, fordi han var minst, oppgaven med å krabbe under treet og fordele dem til de forskjellige mottakerne. Etter at pakkene var delt ut og innholdet gransket, var det tid for å spise julekveldsmåltidet. Lysene i to sølvstaker på bordet ble tent, og far leste juleevangeliet.
 
Først ble det servert risengrynsvelling med sukker og kanel. Så var det den tradisjonelle julematen med ribbe, medisterpølse med god saus, grønnsaker og gode ”Marius”-poteter. Til dette drakk man hjemmebrygget grønt sirupsøl, laget av sirup, gjær og humle. Når far trakk korken opp av flasken, bruste det veldig, og det hendte ofte at det sprutet øl på gulvet. Til slutt ble det servert dessert med jordbær- eller bringebærsyltetøy med krem og tørre småkaker.
 
De gifte tjenestefolkene som bodde på garden, gjerne sveiseren og hans familie, feiret jul hos seg selv. Gardsguttene reiste vanligvis hjem til jul, men om det var noen som hadde lang veg, eller av andre grunner ikke reiste, feiret de jul sammen med familien på garden. Tjenestejenta var gjerne med å feire jul med familien – det var jo også mye som skulle gjøres på kjøkkenet.
 
 

Frogner under okkupasjonen 

Bildet viser lærerboligen på Frogner under okkupasjonen med hakekorsflagget vaiende fra flaggstanga. Beboerne fikk merke krigen allerede 9. april 1940. Litt før klokka 08.00 kunne en se det ryke fra flyplassen på Kjeller. Et stort to-motors fly kom ganske lavt nordover og gjorde en sving over Frogner. De svarte korsene med hvit kant på skroget og hakekorset på sideroret var godt synlig. Det var et tysk bombefly av typen Heinkel III P. Skrudde en på radioen, kom meldingen om tyskernes invasjon. Ut over dagen så en fra Frogner også norske og tyske fly i kamp.
 

 
Etter en stund stilnet flyvirksomheten av. I stedet kom det lastebiler med norske soldater på lasteplanet nordover Trondheimsvegen. Blant annet passerte 26 lastebiler med Norges Banks samlede gullbeholdning. Etter ytterligere noen timer kom de første togene med tyske tropper og materiell. For å redusere skadene om jernbanelinja skulle være underminert, skjøv disse togene 2-3 åpne tomme godsvogner foran seg.
 
Lørdag 13. april og søndag 14. april var Trondheimsvegen full av tyske troppestyrker som dro nordover. 13. april kom det også panserjegere fra infanteriregiment 345 til Frogner fra Blaker for å besette området. En var redd for at nordmennene skulle sprenge brua over Leirelva på samme måten som brua over Glomma ved Årnes, og tok derfor fem gisler som ble stengt inne på Frogner barneskole natta mellom 14. og 15. april. Noen hadde også sprengt ei lita bru på Trondheimsvegen ved Bergermoen natt til søndag.
 
Skolen var viktig for de nye makthaverne i Norge, og i mars 1942 ble det bestemt at 1.100 lærere som nektet å bli medlem av det nazistiske Lærersambandet skulle arresteres og sendes til Kirkenes for tvangsarbeid. Førstelærer ved Frogner skole, Sigmund Eldevik, ble arrestert 20. mars 1942 og sendt til Kirkenes. Aksjonen var imidlertid mislykket, 25. april måtte Kirke- og undervisningsdepartementet gi tapt; undervisningen skulle gjenopptas og lærernes tilsettingsvilkår skulle respekteres.
 
Skolen ble brukt som hovedkvarter for de tyske soldatene i Frogner under okkupasjonen. I tillegg rekvirerte tyske offiserer rom på Melvold-gardene en perioden fram til krigshandlingene i Norge var avsluttet i midten av juni.
 
Dersom du er interessert i å lese mer om okkupasjonstida i Blaker og Sørum, kan du finne mer stoff i boka ”Sørum under okkupasjonen 1940-45” utgitt av Blaker og Sørum historielag i 2000.

permalink: permalink -- -- visits: 2396 tagged: • Frogner • Frogner kirke • okkupasjonen 




Ditt navn*

epostadresse*

kommentarer*
Du kan bruke følgende HTML koder:<p> <u> <i> <b> <strong> <del> <code> <hr> <em> <ul> <li> <ol> <span> <div> <a> <img>

verifiseringskode*
 
notat til kommentar



forrige
Sørum-Speilet nr. 5/2007 
neste
Frogner i det 20. århundre - Del 1


SØK


EMNEORD


SISTE KOMMENTARER


MEST BESØKT


MÅNEDLIG ARKIV

Juni 2017 (1)
April 2017 (2)
Mars 2017 (3)
Desember 2016 (2)
Juni 2016 (2)
Februar 2016 (1)
Januar 2016 (2)
September 2015 (1)
Juni 2015 (2)
Mars 2015 (3)
Februar 2015 (3)
Desember 2014 (2)
Oktober 2014 (4)
September 2014 (1)
August 2014 (3)
Juli 2014 (5)
Juni 2014 (5)
April 2014 (4)
Mars 2014 (3)
Februar 2014 (3)
Januar 2014 (1)
Desember 2013 (3)
November 2013 (2)
Oktober 2013 (2)
September 2013 (1)
August 2013 (5)
Juli 2013 (2)
Juni 2013 (1)
Mai 2013 (3)
Mars 2013 (1)
Februar 2013 (2)
Desember 2012 (1)
November 2012 (1)
September 2012 (4)
August 2012 (1)
Juni 2012 (2)
Mai 2012 (3)
April 2012 (6)
Mars 2012 (2)
Februar 2012 (2)
Januar 2012 (2)
Desember 2011 (3)
November 2011 (3)
September 2011 (1)
Juni 2011 (3)
Mai 2011 (4)
April 2011 (1)
Mars 2011 (6)
Februar 2011 (4)
Januar 2011 (2)
Desember 2010 (3)
Oktober 2010 (3)
September 2010 (2)
August 2010 (1)
Juli 2010 (4)
Juni 2010 (3)
Mai 2010 (1)
Mars 2010 (4)
Februar 2010 (2)
Januar 2010 (2)
Desember 2009 (2)
November 2009 (4)
Oktober 2009 (4)
September 2009 (4)
August 2009 (3)
Juni 2009 (6)
Mai 2009 (6)
April 2009 (3)
Mars 2009 (2)
Februar 2009 (6)
Januar 2009 (2)
Desember 2008 (2)
Oktober 2008 (1)
September 2008 (1)
August 2008 (3)
Juni 2008 (3)
Mai 2008 (2)
April 2008 (5)
Februar 2008 (3)
Desember 2007 (4)
November 2007 (5)
Oktober 2007 (1)
September 2007 (5)
Juni 2007 (1)
April 2007 (1)
Mars 2007 (3)
Februar 2007 (1)
Januar 2007 (1)
November 2006 (1)
Oktober 2006 (2)
September 2006 (3)
August 2006 (1)
Juli 2006 (1)
Mars 2006 (3)
Februar 2006 (5)
Januar 2006 (2)
Oktober 2005 (2)
August 2005 (2)
Juni 2005 (4)
Mai 2005 (3)
April 2005 (1)
Mars 2005 (2)
Februar 2005 (5)
Januar 2005 (4)
September 2004 (2)
August 2004 (2)
Juli 2004 (2)
Juni 2004 (3)
April 2004 (2)
Mars 2004 (5)
Januar 2004 (3)
Desember 2003 (2)
November 2003 (1)
Oktober 2003 (1)
September 2003 (1)
August 2003 (4)
Juli 2003 (3)
Juni 2003 (3)
Mars 2003 (7)
Januar 2003 (9)
Desember 2002 (1)
Oktober 2002 (1)
Juni 2002 (2)
April 2002 (1)
Januar 2002 (1)
Desember 2001 (1)
Oktober 2001 (1)
August 2001 (1)
Juni 2001 (1)
April 2001 (1)
Januar 2001 (1)
Desember 2000 (1)
Oktober 2000 (1)
August 2000 (1)
Juni 2000 (1)
April 2000 (1)
Januar 2000 (1)
Desember 1999 (1)
Oktober 1999 (1)
August 1999 (1)
Juni 1999 (1)
April 1999 (1)
Januar 1999 (1)
Desember 1998 (1)
Oktober 1998 (1)
August 1998 (1)
Juni 1998 (1)
April 1998 (1)
Januar 1998 (1)
Desember 1997 (1)
September 1997 (1)
August 1997 (1)
Juni 1997 (1)
Mars 1997 (1)
Januar 1997 (1)
Desember 1996 (1)
Juni 1995 (1)