publisert av den under Kulturminneadopsjon Print

Fjuk skole - Slora Mølle


../innovaeditor/assets/gamle_bilder/slora_molle/01_slora-molle_bsk.jpg
Mølla ble nedlagt i 1961 og fram til 1995 skjedde det ingenting. Da fikk Blaker og Sørum historielag overdratt mølla. Siden den gang har de arbeidet på dugnad for å restaurere anlegget. 

Adopsjon

Historielaget har stått på, men det er klart de setter pris på den hjelpen de kan få. Og nå har sjuende trinn ved Fjuk skole bestemt seg for å ta i et tak de også. De har rett og slett adoptert Slora mølle og vil fra nå av arbeide for å gjøre den mer kjent. Hvert år skal de lese og lære om mølla og samfunnet den var en del av. De skal besøke mølla hver vår skal de rydde der. De skal også møte folk som har god greie på slike møller og om lokalhistorien forøvrig.
 
 

Stafett

Før sjuende trinn slutter for sommeren besøker de neste års sjuende trinn forteller hva de vet og hva de har gjort, for så å gi stafettpinnen videre til dem. På den måten blir dette som en stafett – og det spesielle er at stafetten ikke er knyttet til en sport, men til et kulturminne. Det norske språket har fått et nytt og langt ord: kulturminneadopsjonsstafett (puh!) (oppgave: si ordet baklengs......).
 

FØRSTE ETAPPE – BLI KJENT MED OMRÅDET

Første etappe i stafetten var å gjøre seg kjent med mølla. Hvordan ser den ut? Hvor ligger den? Hvor stor er den? Hvor høy er den?
 
En lur ting å gjøre når man skal starte arbeidet med å finnet ut av noe, er å bli kjent med det man skal undersøke. Derfor ble det bestemt at elevene skulle ta en tur og se på nærmere på mølla og dens omgivelser.
 
Noe som også er lurt er å invitere med seg noen som kan fortelle om det man skal undersøke. Derfor kontaktet de en dame som vet masse om jordbruket i gamle dager. Hun heter Inger Johanne Lyngø og jobber på Norsk Landbruksmuseum på Ås. Se mer om museet her: http://www.umb.no/?avd=48
 
Sammen med Inger Johanne var også Kjersti Eggum fra Sørum kommune, Dag- Einar Hellerud fra Blaker og Sørum historielag og Bjørn H.S. Kristiansen fra kultur.akerhus.
 
Sammen med lærer Harald Inge Sundal, møtte elevene opp ved Slora mølle den 14. mai 2008 kl. 09.00. Inger Johanne fortalte om hvordan hun tar fatt på arbeidet når hun skal undersøke kulturminner.
 
1. Først går man rundt og ser, samtidig som man stiller spørsmål: Hva er dette? Hva er det laget av? Hvordan er plassering i terrenget? osv. osv. Hele tiden tar man bilder. 
 
2. Når man har gjort seg kjent med området, kan man forsiktig begynne å rydde ting fram fra buskas og kratt, slik at man har muligheten for å se ting litt bedre. Så tar man flere bilder, og gjør notatet m.m.
 
Etterpå snakket hun om hva man vet om Slora Mølle i dag. 
 
Elevene fikk utdelt fotoapparater og ble delt inn i grupper. Deretter tok de området og bygningen i øyesyn. De fikk et ark og ble bedt om å finne: to møllesteiner, demningen, vannrør, m.m.
 
Samlet gikk vi igjennom befaringene. Neste steg var å rydde forsiktig fram ulike deler av mølle-anlegget; noen kvernsteiner, dammen, vannrøret m.m.
 

Slora Mølle

 
Til slutt på programmet snakket elevene, Inger Johanne og Bjørn om hva vi ad ulike omveier allerede visste om Slora Mølle. For det er ofte slik at vi vet alltid noe, og sammen kan det bli ganske mye. Et nyttig verktøy er er å spørre seg selv om : Tid, Sted, Sosialt sjikt og Kjønn. 

Hva vet vi om Slora Mølle?
Når man skal starte opp et arbeide med å skaffe kunnskap om noe fra gamle dager, kan det være lurt å kartlegge det man allerede vet. Ved hjelp av fire spørsmål kan man få i gang tankevirksomheten; tid?, sted?, sosialt sjikt? og kjønn?. Med utgangspunkt i disse kan man får oversikt over det man allerede vet, og komme på sporet av ting man vil undersøke videre:
 
Ved å tenke med disse ordene, fikk vi fram en mengde forestillinger. En oppgave vil være å undersøke videre om våre forestillinger er riktige eller ikke.
 
Tid: hvilket tidsrom snakker vi om?
Slora mølle slik det står fram i dag ble bygget i 1920 og var i drift fram til 1961. Men det har ligget møller her lenger.
 
Sted: hvor er vi hen i verden?
Selve området kalles Toreid. Mølla ligger i en fordypning, ved en elv. Vi er midt i et jordbrukslandskap. Mølla er og var omgitt av gårder.
 
Dette er på landsbygda, langt fra byer og sikkert antakelig avsidesliggende. Her lå man etter i i forhold til siste nytt, moter og trender. På den annen side var det et område med ganske mye folk og i hverdagen skjedde nok både det ene og det andre.
 
Sosialt sjikt: hvem handler det om? de rike? de fattige? alle?
Vi snakket om at dette var bønder som for det meste hadde det de trengte. Vi tror det var en viss forskjell med tanke på rikdom, men ikke enorme forskjeller. Ikke alle eide en gård, så det var sikkert en god del som jobbet for gårdbrukerne.
 
Vi tenker oss kanskje at mølleren var en person med en viss anseelse. Han var ansatt ved mølla og hadde sikkert høyere inntekt enn vanlige jorsbruksarbeidere. Det betyr at å jobbe ved mølla muligens hadde prestisje. 
 
Kjønn: var mølla et sted for menn eller kvinner?
Vi tror at Slora Mølle var en mannsarbeidsplass. Antakelig var det noen eldre karer som hadde jobb. Vi tror også at det et sted hvor ungdom kunne få arbeid, og da mener vi gutter i konfirmasjonsalder og oppover. Ingen av oss tror vel at dette var et sted hvor kvinner var, hverken som kunder eller som arbeidere. Kanskje var møllerens kone og døtre å se? Men produktet som ble laget, nemlig mel, var i høyeste grad noe som hørte kvinnene til, i og med at kvinnene hadde hånd om matlagingen.
 

permalink: permalink -- -- visits: 3035 tagged: • Slora Mølle 




Ditt navn*

epostadresse*

kommentarer*
Du kan bruke følgende HTML koder:<p> <u> <i> <b> <strong> <del> <code> <hr> <em> <ul> <li> <ol> <span> <div> <a> <img>

verifiseringskode*
 
notat til kommentar



forrige
De eldste kirkene i Sørum og Blaker 
neste
Dugnad på Vølneberg gamle skole


SØK


EMNEORD


SISTE KOMMENTARER


MEST BESØKT


MÅNEDLIG ARKIV

Juni 2017 (1)
April 2017 (2)
Mars 2017 (3)
Desember 2016 (2)
Juni 2016 (2)
Februar 2016 (1)
Januar 2016 (2)
September 2015 (1)
Juni 2015 (2)
Mars 2015 (3)
Februar 2015 (3)
Desember 2014 (2)
Oktober 2014 (4)
September 2014 (1)
August 2014 (3)
Juli 2014 (5)
Juni 2014 (5)
April 2014 (4)
Mars 2014 (3)
Februar 2014 (3)
Januar 2014 (1)
Desember 2013 (3)
November 2013 (2)
Oktober 2013 (2)
September 2013 (1)
August 2013 (5)
Juli 2013 (2)
Juni 2013 (1)
Mai 2013 (3)
Mars 2013 (1)
Februar 2013 (2)
Desember 2012 (1)
November 2012 (1)
September 2012 (4)
August 2012 (1)
Juni 2012 (2)
Mai 2012 (3)
April 2012 (6)
Mars 2012 (2)
Februar 2012 (2)
Januar 2012 (2)
Desember 2011 (3)
November 2011 (3)
September 2011 (1)
Juni 2011 (3)
Mai 2011 (4)
April 2011 (1)
Mars 2011 (6)
Februar 2011 (4)
Januar 2011 (2)
Desember 2010 (3)
Oktober 2010 (3)
September 2010 (2)
August 2010 (1)
Juli 2010 (4)
Juni 2010 (3)
Mai 2010 (1)
Mars 2010 (4)
Februar 2010 (2)
Januar 2010 (2)
Desember 2009 (2)
November 2009 (4)
Oktober 2009 (4)
September 2009 (4)
August 2009 (3)
Juni 2009 (6)
Mai 2009 (6)
April 2009 (3)
Mars 2009 (2)
Februar 2009 (6)
Januar 2009 (2)
Desember 2008 (2)
Oktober 2008 (1)
September 2008 (1)
August 2008 (3)
Juni 2008 (3)
Mai 2008 (2)
April 2008 (5)
Februar 2008 (3)
Desember 2007 (4)
November 2007 (5)
Oktober 2007 (1)
September 2007 (5)
Juni 2007 (1)
April 2007 (1)
Mars 2007 (3)
Februar 2007 (1)
Januar 2007 (1)
November 2006 (1)
Oktober 2006 (2)
September 2006 (3)
August 2006 (1)
Juli 2006 (1)
Mars 2006 (3)
Februar 2006 (5)
Januar 2006 (2)
Oktober 2005 (2)
August 2005 (2)
Juni 2005 (4)
Mai 2005 (3)
April 2005 (1)
Mars 2005 (2)
Februar 2005 (5)
Januar 2005 (4)
September 2004 (2)
August 2004 (2)
Juli 2004 (2)
Juni 2004 (3)
April 2004 (2)
Mars 2004 (5)
Januar 2004 (3)
Desember 2003 (2)
November 2003 (1)
Oktober 2003 (1)
September 2003 (1)
August 2003 (4)
Juli 2003 (3)
Juni 2003 (3)
Mars 2003 (7)
Januar 2003 (9)
Desember 2002 (1)
Oktober 2002 (1)
Juni 2002 (2)
April 2002 (1)
Januar 2002 (1)
Desember 2001 (1)
Oktober 2001 (1)
August 2001 (1)
Juni 2001 (1)
April 2001 (1)
Januar 2001 (1)
Desember 2000 (1)
Oktober 2000 (1)
August 2000 (1)
Juni 2000 (1)
April 2000 (1)
Januar 2000 (1)
Desember 1999 (1)
Oktober 1999 (1)
August 1999 (1)
Juni 1999 (1)
April 1999 (1)
Januar 1999 (1)
Desember 1998 (1)
Oktober 1998 (1)
August 1998 (1)
Juni 1998 (1)
April 1998 (1)
Januar 1998 (1)
Desember 1997 (1)
September 1997 (1)
August 1997 (1)
Juni 1997 (1)
Mars 1997 (1)
Januar 1997 (1)
Desember 1996 (1)
Juni 1995 (1)