publisert av den under Mølleposten Print

Nytt liv for Slora Mølle?


../innovaeditor/assets/gamle_bilder/slora_molle/slora_molle1.jpg
Blaker og Sørum Historielag fikk overdratt Slora Mølle i 1995. Driften stoppet i 1961 og mølla har stått siden. Olav Kristiansen var den siste mølleren, og etter hans død i 1961 har ikke mølla vært i bruk.

Meget har skjedd i mølleindustriens utvikling siden den gang, og i dag er dette anlegget blitt et tidsbilde og et unikt historisk dokument som Historielaget ønsker å utvikle til en av Blaker og Sørums viktige identitets-markører.

Anlegget ligger i naturskjønne omgivelser ved Slora, dypt ned i terrenget mellom fossen og mølledammen der generasjoner har utnyttet vannkraften til tidlig-industrielle formål, sagbruk, kvern og stampe opp gjennom tidene.
 
Vi gjengir det historiske sammen-draget om Slora Mølle som Sørum-Speilet lot trykke for 10 år siden for å danne bakgrunnen for Mølleprosjektet som vi nå håper vil vokse seg sterkt:

”Møllevirksomheten i Slorafossen er så gammel at ingen kjenner alderen. I 1666 het det at Toreid hadde kvern til gardens bruk. I 1723 heter det til gardens bruk og noe for andre. Den var så betydelig at den ble lagt i egen skyld i 1680. Sagbruk har det vært i Slorafossen helt fra 1500-tallet. Men historien om sagene i Toreidelva skal vi la ligge i denne omgang. Først i 1735 er Slora brukt som navn på bostedet ved fossen, da Ole Johansen og Guro Knuts-datter 3. april bar sønnen Johannes til dåpen i Blaker kirke.
 
Slora som moderne mølle ble anlagt i 1750 av Gudmund Hansen Thoreid, som i ungdommen var kommet til Hareton i Aurskog som dragon, men som omkring 1740 bosatte seg på Slora. Proviantforvalter Brochmann ved Blaker skanse var gjennom pant blitt eier av flere parter i Toreid. I 1756 kjøpte han fossen i Slora og damholdsstedet for 100 riksdaler. Han tok da også over mølla. Men i kvernskattregisteret fra 1773 heter det at mølla på Toreid var ødelagt. I 1777 fikk Brochmann skjøte både på Toreid vestre og søndre.
 
De tidligere eierne brukte gardene som Brochmanns leilendinger. Ved auksjon i proviantforvalter Brochmanns dødsbo i 1788 fikk de kjøpt gardene tilbake. Engebreth Øiseth på Kjernsmo kjøpte saga og mølla på Slora, men solgte den i 1791 videre til Jess Anker i Christiania. Skjønns-retten sa at det til plassen Slora hørte både ”en skjønn jord-vei” og et betydelig vannfall hvor det ble drevet kvern, og en sag som fikk av det beste tømmer i landet.
 
En tid var mølla på andre hender enn de som eide saga, men Jess Anker eide begge deler. Jess Anker bygde ut mølle-bruket i Slora, så det fikk tre par sam-malings- og en siktekvern.  I 1799 var den delvis forandret, for da hadde en fått grynkvern i stedet for den ene sammalings-kvernen. Da Jess Anker døde, overtok broren Bernt Anker, Norges rikeste mann på den tida, mølle og sag i Slora, og fra konkursboet i hans stiftelse, Det Ankerske fideikommis, ble det hele i 1819 solgt til brukseier Amund Olsen Nordby i Christiania. For hans dødsbo i 1848 ble det holdt takst over eiendommene. Jordveien på Slora ble da verdsatt til 1200 spesiedaler.
 
Plassen var svært velbygd og husene ble taksert til 300 spesiedaler. Omkring 1850 ble det ved siden av møllebruket drevet sagbruk, garveri og stampe på Slora. Ca. 1860 ble mølla kjøpt av Ole Amundsen Lier. Han solgte den videre til Olaves Olsen i 1903. Kristian Nordby kjøpte mølla i 1906, og den ble da igjen skilt ut fra saga. I 1908 brant den gamle mølla, og en ny mølle-bygning ble bygd opp om lag som den står i dag. I 1934 solgte Kristian Nordby mølla til sin sønn, Olav Kristiansen, som drev mølla helt fram til sin død i 1961.
 
Det har i hovedsak blitt drevet leie-maling av korn på mølla. Det vil si at distriktets gardbrukere leverte inn korn og fikk varer av sine egne produkter tilbake. Produksjonen omfattet maling av korn til formjøl, grøp, grovt- og finsiktet mjøl av hvete, rug, hele og halve bygg-gryn, hvete-gryn, semulegryn og havregryn, samt rensing og beising av såkorn.
 
Det arbeidet som regel 2 – 3 mann på mølla. To ganger har Slora mølle brent ned til grunnen. Første gang i 1897 og annen gang i 1908. Mølla er opp gjennom årene blitt modernisert flere ganger, siste gang i 1939, da det ble montert inn et fullt moderne plansikteanlegg.  Samtidig ble det også satt opp anlegg for rensing av såkorn.”
 
En ny visjon for Slora mølle
At planer om modernisering av mølledriften på 1960 tallet ikke ble gjennomført, har gitt oss et stillbillede av en tid som er i ferd med å forsvinne. Allerede i 1977 holdt Norsk Teknisk Museum en befaring av Slora Mølle og anbefalt bevaring ut ifra dens historie og tekniske særegenhet.
 
Ved at Historielaget har ervervet Slora Mølle med påstående grunn og i den siste 10-års perioden med betydelig offentlig støtte og dugnadstimer har sikret anlegget mot videre forfall, kan historielaget begynne å virkeliggjøre en visjon.
 
Å sette Slora Mølle i stand til å møte fremtiden er et stort prosjekt som fordrer visjon. Visjonen kan være å føre Slora mølle tilbake i bygdas pulserende liv, ikke som en produksjonsbedrift, men som et levende dokument på møllas betydning i samfunns-bygging med vann som energibærer og miljøfaktor. Nettopp som energibasert virksomhet kan mølla også fremstå som et eksempel på bærekraftig anvendelse av naturkrefter i kulturbygging for samfunnets tjeneste.
 
Mølla skal utvikles til å bli et fremtidsrettet historisk ”dokument” der det gamle bevares og en ny paviljong føyes til for undervisningsformål med sikte på å bli bygdas laboratorium til fremme av realfag ved anskuelighetsundervisning. I mølla kan de fleste former for anvendelse av tyngdekraften demonstreres og anvendelse tilegnes, spesielt dersom vi kan gjenskape møllehjulet, turbinen, generatoren, motoren, rotoren og ulike former for kraftoverføringer ved drivhjul, akslinger og utvekslinger, løft og fall med taljer, rep, remmer og renner. Her kan bygdas fysikklærere ta med klassene sine og gi anskuelighets-undervisning i den teori som må tilføres ungdommen i realfag.
 
Landet trenger det og Historielaget kan befordre det med gode hjelpere. Og kommer dette undervisningssenteret på plass, er det naturlig å tilrettelegge stedet som et besøkssenter for allmennheten, særlig dersom vi kan få med oss store energiselskaper i å forme et futuristisk miljø for alternative energiformer med hydrogenbærere, solceller, vindkraft og bioenergi. Omgivelsen der mølla ligger er som skapt for det.   
 
For å virkeliggjøre visjonen kan viktige aktiviteter defineres. Disse kan være:
-         Katalogisering og registrering av utstyr og faste anlegg.
-         Lage en arbeidsmodell for prosessanlegget.
-         Sikre og oppruste eksisterende bygninger og utstyr.
-         Renovere og oppgradere motorer, kraftoverføringer og utstyr.
-         Sikre adgang og bruksrett til omkringliggende areal.
-         Oppruste vannføringsanleggene med dam og rørgate
-         Utvikle et kraftforum fra enkel vannmølle til solcelle og hydrogenbase i åpent fysikklaboratorium til undervisningsformål.
-         Besøkssenter.
 
Ønsket er at det i og utenfor Blaker og Sørum historielag finnes villige hender som kan ta del i ett eller flere av de definerte aktivitetene for sammen å realisere denne visjonen til å bli en møteplass for det nye og det gamle, for landbruk og industri, for skole og fritid der gammel teknologi kan vekke unges fantasi og vilje til nyskapning og energiutvikling i pakt med naturen.
 
Prosjektgruppen for Slora Mølle vil bearbeide denne visjonen i tiden som kommer, og vær ikke overrasket om nettopp du blir invitert til å delta – vær beredt!!
 
Dag Winding-Sørensen
 
Oppdatert: 27-08-2008

permalink: permalink -- -- visits: 3343 tagged: • Slora Mølle • Mølleposten 




Ditt navn*

epostadresse*

kommentarer*
Du kan bruke følgende HTML koder:<p> <u> <i> <b> <strong> <del> <code> <hr> <em> <ul> <li> <ol> <span> <div> <a> <img>

verifiseringskode*
 
notat til kommentar



forrige
Dugnad på Slora Mølle 20. og 21. sept. 
neste
Sørum-Speilet nr. 5/2008


SØK


EMNEORD


SISTE KOMMENTARER


MEST BESØKT


MÅNEDLIG ARKIV

Oktober 2017 (1)
Juni 2017 (1)
April 2017 (2)
Mars 2017 (3)
Desember 2016 (2)
Juni 2016 (2)
Februar 2016 (1)
Januar 2016 (2)
September 2015 (1)
Juni 2015 (2)
Mars 2015 (3)
Februar 2015 (3)
Desember 2014 (2)
Oktober 2014 (4)
September 2014 (1)
August 2014 (3)
Juli 2014 (5)
Juni 2014 (5)
April 2014 (4)
Mars 2014 (3)
Februar 2014 (3)
Januar 2014 (1)
Desember 2013 (3)
November 2013 (2)
Oktober 2013 (2)
September 2013 (1)
August 2013 (5)
Juli 2013 (2)
Juni 2013 (1)
Mai 2013 (3)
Mars 2013 (1)
Februar 2013 (2)
Desember 2012 (1)
November 2012 (1)
September 2012 (4)
August 2012 (1)
Juni 2012 (2)
Mai 2012 (3)
April 2012 (6)
Mars 2012 (2)
Februar 2012 (2)
Januar 2012 (2)
Desember 2011 (3)
November 2011 (3)
September 2011 (1)
Juni 2011 (3)
Mai 2011 (4)
April 2011 (1)
Mars 2011 (6)
Februar 2011 (4)
Januar 2011 (2)
Desember 2010 (3)
Oktober 2010 (3)
September 2010 (2)
August 2010 (1)
Juli 2010 (4)
Juni 2010 (3)
Mai 2010 (1)
Mars 2010 (4)
Februar 2010 (2)
Januar 2010 (2)
Desember 2009 (2)
November 2009 (4)
Oktober 2009 (4)
September 2009 (4)
August 2009 (3)
Juni 2009 (6)
Mai 2009 (6)
April 2009 (3)
Mars 2009 (2)
Februar 2009 (6)
Januar 2009 (2)
Desember 2008 (2)
Oktober 2008 (1)
September 2008 (1)
August 2008 (3)
Juni 2008 (3)
Mai 2008 (2)
April 2008 (5)
Februar 2008 (3)
Desember 2007 (4)
November 2007 (5)
Oktober 2007 (1)
September 2007 (5)
Juni 2007 (1)
April 2007 (1)
Mars 2007 (3)
Februar 2007 (1)
Januar 2007 (1)
November 2006 (1)
Oktober 2006 (2)
September 2006 (3)
August 2006 (1)
Juli 2006 (1)
Mars 2006 (3)
Februar 2006 (5)
Januar 2006 (2)
Oktober 2005 (2)
August 2005 (2)
Juni 2005 (4)
Mai 2005 (3)
April 2005 (1)
Mars 2005 (2)
Februar 2005 (5)
Januar 2005 (4)
September 2004 (2)
August 2004 (2)
Juli 2004 (2)
Juni 2004 (3)
April 2004 (2)
Mars 2004 (5)
Januar 2004 (3)
Desember 2003 (2)
November 2003 (1)
Oktober 2003 (1)
September 2003 (1)
August 2003 (4)
Juli 2003 (3)
Juni 2003 (3)
Mars 2003 (7)
Januar 2003 (9)
Desember 2002 (1)
Oktober 2002 (1)
Juni 2002 (2)
April 2002 (1)
Januar 2002 (1)
Desember 2001 (1)
Oktober 2001 (1)
August 2001 (1)
Juni 2001 (1)
April 2001 (1)
Januar 2001 (1)
Desember 2000 (1)
Oktober 2000 (1)
August 2000 (1)
Juni 2000 (1)
April 2000 (1)
Januar 2000 (1)
Desember 1999 (1)
Oktober 1999 (1)
August 1999 (1)
Juni 1999 (1)
April 1999 (1)
Januar 1999 (1)
Desember 1998 (1)
Oktober 1998 (1)
August 1998 (1)
Juni 1998 (1)
April 1998 (1)
Januar 1998 (1)
Desember 1997 (1)
September 1997 (1)
August 1997 (1)
Juni 1997 (1)
Mars 1997 (1)
Januar 1997 (1)
Desember 1996 (1)
Juni 1995 (1)