publisert av den under Medlemsaktiviteter Print

Rusletur på Valsmoen 14. juni


Årets andre rusletur startet på parkerings-plassen ved Bingsfossen, og også her var Leif Mathisen kjentmann. Her på parkeringsplassen som AEV eier fikk et tjuetalls personer høre at det på midten av 1930-tallet var satt opp ei mindre bu som solgte brus, is, etc. I 1941-42 blei denne avløst av et nytt stort hus. Dette rommet kafé, forsamlingslokale, leiligheter og med pelsverksted og systue i kjelleren. Etter 1945 var det satt opp dansegulv ute og arrangert utefester, så dette var et populært sted. Huset ble revet i 1978 i forbindelse med at den nye kraftstasjonen blei bygd.

I elver og bekker med fosser og stryk vokste det opp virksomheter som møller, bekkekverner og sagbruk, så også i Bingsfossen. Rett utafor parkeringsplassen har vi det vi i dag kaller saghølet, og litt nedafor kvennskjæra. Mellom disse bergskjæra var det sterk strøm, så her var det ei mølle.

I førsten på 1700-tallet var det høykonjunktur for trelast. Da blei det eksportert mye saget trelast til blant annet Nederland. Vi hører i dag om produksjons-kvoter, dette er nok ikke noen ny oppfinnelse, de forskjellige sagene fikk kvoter av bord som kunne skjæres. I Bingsfoss var det i 1743 to sager med en kvote på 30.000 bord. Mjønerud sag oppi Rømua hadde til sammenlikning en kvote på 10.700 bord og Lørisaga bare 700 bord.

Fra parkeringsplassen gikk vi gang- og sykkelvegen oppover mot Valsmoen. Vi kom først forbi Ekra på østsida av vegen, husmannsplass under Val, sjøleid i 1935. Opp mot Bråten gikk vi gjennom Valsfeltet eller Valsringen, som teller ca. 80 hus. De fleste av husa ligger på opprinnelig Vals grunn. 8-10 hus er fradelt fra Søndre Bingen, før kallt Fossen. Bortsett fra fire hus som er bygd før 1940, er alle satt opp etter 1945.
Bråten var også tidligere en husmannsplass under Val, sjøleid bruk på 50-60 dekar fra 1896. Bråten framstår i dag som et meget pent og veldrevet bruk.

Vi tok nå av fra gang- og sykkelstien og svingte inn på en oldtidsveg fra før 850 som førte oss fram til Bingenvegen. Her kom vi først fram til Myrvang, som var fradelt Setil i 1915. Setil var også en husmannsplass under Val, og blei sjøleierbruk i 1900, etter først å ha tilhørt Vest-Bingen noen få år. På sørsida av vegen ligger Bingen-garda. Først Øst-Bingen, så Mellom-Bingen og Vest-Bingen.

Ved Vest-Bingen kom vi forbi det gamle kornmagasinet. I 1833 opprettet Sørum Sogneselskap, dette var vel en slags forløper til det som i dag kalles jordbruksforeninger eller bondelag, et kornmagasin. Her kunne trengende få låne såkorn mot å betale tilbake om høsten. I tillegg måtte en da betale det som kaltes rente for lånet. Kornmagasinet var først plassert på Presterud, men siden eierne både på Øst-Bingen og Vest-Bingen var i styret for Sogneselskapet, var det vel naturlig at dette blei flyttet til Bingen.

Kornmagasinet fikk ikke lang levetid, det blei solgt allerede i 1847 til eieren av Vest-Bingen, Gabriel Aasgaard, og har siden tilhørt Vest-Bingen. Pengene var tenkt brukt til orgel i kirken, men slik gikk det ikke. Daværende eier på Nordli, Gudbrand Lystad, hadde overdratt rettighetene for Nordli bru til amtet, og opprettet et legat til det samme formålet. En del av pengene fra Kornmagasinet, 400 daler, skulle lånes ut, og renta ble øremerket som lønn til organisten. Slik la Sogne-selskapet også grunnlaget for det som seinere ble Sørum Sparebank. I lensmann Jensens tid blei stabburet på Bingen brukt til arrestlokale.

 

Kjerka på Rydjokul og Elvestad

Nordafor vegen og uthusa på Vest-Bingen ligger et tydelig rasområde. Her antas det å ha stått ei kjerke som gikk med i raset, uten at dette kan sies med sikkerhet. I Snorres kongesagaer fortelles det at Erling Skakke i 1166 fór nordover med sine menn og tok seg over ei elv som vi med stor sikkerhet i dag vet er Glomma. Her tok de inn hos en prest som gav dem rikelig å spise og drikke. Om morgenen ble det holdt messe i Rydjokul kjerke. Denne presten var nok ikke til å stole på. Han varslet hættesveinene, men Erling Skakke og flere av mennene hans reddet seg ned til båtene og ut på elva igjen. I dag tolkes denne historien slik at Rydjokul var en stor gard som lå i Bingen-området.

På vegen ned til det gamle sund-stedet (fergeleiet) ved Elvestad passerte vi Bingsund, hvor Rolf Hammeren har bygd et stort oksefjøs med plass til 150-160 dyr. Denne vegen var før bruene over Bingsfossen ble bygd i 1927 hovedvegen mellom Sørumsand og Sørum. Når folk på Sørumsandsida skulle til Sørum kjerke, måtte de dra over her.

Her har nok vært sundsted langt bakover i tida. Bøndene på Bingen blei allerede på 1600-tallet omtalt som sundmenn, men sundstedet er ikke nevnt i offentlige dokumenter før i 1878, og da var Anders Larsen sundmann. Den siste sundmannen var Kristian Elvestad. Han holdt på til 1927, da Bingsfossbruene kom.
Da Kuskerud stoppested på Kongsvingerbanen ble åpnet i 1888 økte trafikken over Elvestad. Fergene på slutten var ganske store treferger som ble rodd. De kunne ta fire hester med vogner. Mindre båter tok seg av mer tilfeldig passasjer-trafikk. Den siste ferga var en stålbåt med motor som drivkraft. Her ved sundstedet ble det i 1860 gitt bevilling til å drive land-handel. Om vinteren skulle sundmennene kontrollere om isen var kjøresikker.

Like ovenfor Elvestad var det et lensefeste for Bingen storlense, som gikk på skrå oppover til lenseberget nedenfor Kuskerud på Sørumsandsida. Elvebrauta oppmed her er steinsatt for å unngå at elva graver og forårsaker ras. Steinen kom fra Bingsfoss under bygginga av den nye kraftstasjonen. Det er også seinere blitt brukt sandsekker. Langs elva er det her et fint kulturlandskap som beitedyr holder reint for vikjerr og ugras.

Med fløtinga grodde det også opp mange boplasser på vestsida av elva. Det nevnes at det på midten av 1800-tallet var en 16-18 plasser fra Bingsfossen og til og med Hammeren.

Like før vi kom til Bingsevja, som det går ei gangbru (hengebru) over, kom vi forbi ei stue. Her var fra 1860 en plass som hette Furuset, visstnok bare bebodd en tjue års tid. Litt lengre opp kom vi til stedet der plassen Tørkop lå. Den hadde nok vært en ganske stor plass under Mellom-Bingen. Her bodde folk fra først på 1700-tallet, men det har neppe bodd folk her etter 1900. Det er ingen synlige husrester igjen.

Vi gikk rundt den store evja nedenfor Øst-Bingen. Denne evja kom båtene i gammel tid inn og blei dratt på land for å komme forbi fossen. Det blei kalt ”land-draget”. På hver side av dalsøkket opp fra evja lå plassene Haugen og Dalen.

På Dalsberget nedenfor Bingsfossen er det funnet helleristninger. Her ser en to fotspor og en tegning av et reinsdyr, riktignok noe utydelig. Dette er de eneste kjente helleristningene på Romerike.

Langs stranda nedenfor fossen er det om sommeren ganske stor trafikk på natur- og kulturstien.

Vel oppe på parkeringsplassen igjen takket fornøyde turdeltakere for en fin tur. Disse turene er veldig trivelige, og vi lærer samtidig en masse om bygda vår. Så medlemmer og andre interesserte: Møt fram og bli med!

Kaare Svarstad

Oppdatert: 08-11-2007

permalink: permalink -- -- visits: 3460 tagged: • rusletur • valsmoen • bingsfoss • elvestad • glomma • erling skakke • sørumsand • kultursti 




Ditt navn*

epostadresse*

kommentarer*
Du kan bruke følgende HTML koder:<p> <u> <i> <b> <strong> <del> <code> <hr> <em> <ul> <li> <ol> <span> <div> <a> <img>

verifiseringskode*
 
notat til kommentar



forrige
Fin kultursti langs Glomma 
neste
Sørumsand og Omegn Vel fra 1961 til 1982


SØK


EMNEORD


SISTE KOMMENTARER


MEST BESØKT


MÅNEDLIG ARKIV

April 2017 (2)
Mars 2017 (3)
Desember 2016 (2)
Juni 2016 (2)
Februar 2016 (1)
Januar 2016 (2)
September 2015 (1)
Juni 2015 (2)
Mars 2015 (3)
Februar 2015 (3)
Desember 2014 (2)
Oktober 2014 (4)
September 2014 (1)
August 2014 (3)
Juli 2014 (5)
Juni 2014 (5)
April 2014 (4)
Mars 2014 (3)
Februar 2014 (3)
Januar 2014 (1)
Desember 2013 (3)
November 2013 (2)
Oktober 2013 (2)
September 2013 (1)
August 2013 (5)
Juli 2013 (2)
Juni 2013 (1)
Mai 2013 (3)
Mars 2013 (1)
Februar 2013 (2)
Desember 2012 (1)
November 2012 (1)
September 2012 (4)
August 2012 (1)
Juni 2012 (2)
Mai 2012 (3)
April 2012 (6)
Mars 2012 (2)
Februar 2012 (2)
Januar 2012 (2)
Desember 2011 (3)
November 2011 (3)
September 2011 (1)
Juni 2011 (3)
Mai 2011 (4)
April 2011 (1)
Mars 2011 (6)
Februar 2011 (4)
Januar 2011 (2)
Desember 2010 (3)
Oktober 2010 (3)
September 2010 (2)
August 2010 (1)
Juli 2010 (4)
Juni 2010 (3)
Mai 2010 (1)
Mars 2010 (4)
Februar 2010 (2)
Januar 2010 (2)
Desember 2009 (2)
November 2009 (4)
Oktober 2009 (4)
September 2009 (4)
August 2009 (3)
Juni 2009 (6)
Mai 2009 (6)
April 2009 (3)
Mars 2009 (2)
Februar 2009 (6)
Januar 2009 (2)
Desember 2008 (2)
Oktober 2008 (1)
September 2008 (1)
August 2008 (3)
Juni 2008 (3)
Mai 2008 (2)
April 2008 (5)
Februar 2008 (3)
Desember 2007 (4)
November 2007 (5)
Oktober 2007 (1)
September 2007 (5)
Juni 2007 (1)
April 2007 (1)
Mars 2007 (3)
Februar 2007 (1)
Januar 2007 (1)
November 2006 (1)
Oktober 2006 (2)
September 2006 (3)
August 2006 (1)
Juli 2006 (1)
Mars 2006 (3)
Februar 2006 (5)
Januar 2006 (2)
Oktober 2005 (2)
August 2005 (2)
Juni 2005 (4)
Mai 2005 (3)
April 2005 (1)
Mars 2005 (2)
Februar 2005 (5)
Januar 2005 (4)
September 2004 (2)
August 2004 (2)
Juli 2004 (2)
Juni 2004 (3)
April 2004 (2)
Mars 2004 (5)
Januar 2004 (3)
Desember 2003 (2)
November 2003 (1)
Oktober 2003 (1)
September 2003 (1)
August 2003 (4)
Juli 2003 (3)
Juni 2003 (3)
Mars 2003 (7)
Januar 2003 (9)
Desember 2002 (1)
Oktober 2002 (1)
Juni 2002 (2)
April 2002 (1)
Januar 2002 (1)
Desember 2001 (1)
Oktober 2001 (1)
August 2001 (1)
Juni 2001 (1)
April 2001 (1)
Januar 2001 (1)
Desember 2000 (1)
Oktober 2000 (1)
August 2000 (1)
Juni 2000 (1)
April 2000 (1)
Januar 2000 (1)
Desember 1999 (1)
Oktober 1999 (1)
August 1999 (1)
Juni 1999 (1)
April 1999 (1)
Januar 1999 (1)
Desember 1998 (1)
Oktober 1998 (1)
August 1998 (1)
Juni 1998 (1)
April 1998 (1)
Januar 1998 (1)
Desember 1997 (1)
September 1997 (1)
August 1997 (1)
Juni 1997 (1)
Mars 1997 (1)
Januar 1997 (1)
Desember 1996 (1)
Juni 1995 (1)