publisert av den under Generelt Print

Sørumbåten til Sørum


../innovaeditor/assets/gamle_bilder/sorumbaten.jpg
Det var en stolt styreleder Petter C. Omholdt som onsdag 11. mai 2005 kunne åpne utstillingen med Norges eldste båtfunn på plass på Bygdøy. Takket være en gave på to millioner kroner fra forretningsmannen Ulrik Qvale, hadde ei prosjektgruppe under ledelse av Torstein Arisholm konservert båten etter alle kunstens regler, og den var plassert i en temperatur- og fuktighetsregulert monter i andre etasje på Norsk Sjøfartsmuseum. 
 
Foto: Michael Teisen, Norsk Sjøfartsmuseum 

Blaker og Sørum historielag arbeidet i samarbeid med Sørum kommune for å få Sørumbåten til Sørum. Foreløpig er det prosjektet lagt dødt. Men vi synes det er spennende å kunne presentere prosjektgruppas idéer her på historielagets nettsider. Det kan jo komme tider da Norsk Sjøfartsmuseum vil prioritere nye funn, og vil se seg om etter noen som kan huse Sørumbåten. Da ligger planene der fortsatt. Og det er også elementer i forslaget som fortsatt kan realiseres umiddelbart.

Historien om et stokkebåtfunn

Men la oss først oppsummere historikken rundt dette unike stokkebåtfunnet, av en farkost som er nesten 1000 år eldre enn noe annet båtfunn i Norge!
 
Det var i mars 1993 Halvard Evensen fra Leirsund på rusletur langs elvebredden ved utløpet av Rømua så en trestokk som stakk opp fra mudderet. Han undret seg over at stokken så ut som om den var bearbeidet. I mars to år seinere var det igjen lavvann i Glomma, og Halvard Evensen tok en nærmere titt på stokken som stakk opp av mudderet. Han syntes han fikk sin mistanke om at dette kunne være en stokkebåt bekreftet, og meldte fra om funnet til Norsk Sjøfartsmuseum.
 
Sjøfartsmuséets folk tok en befaring på stedet, og kunne nok ganske raskt bekrefte at det var funnet en stokkebåt i Glomma. Men hvor gammel var den? De eldste stokkebåtene i Norge var funnet i Øynavatn i Froland kommune i Aust-Agder, og var datert til ca. 750. Stor var derfor overraskelsen når resultatene av C14-analysen av ei treflis fra båten viste at treet stokkebåten var uthult fra var felt ca. 170 år før vår tidsregnings begynnelse.
 
Denne båten som stakk opp av mudderet ved Sørumsand hadde altså vært padlet på i Glomma samtidig med at den romerske senator Marcus Porcius Cato (den eldre) holdt sine innlegg, som han i følge tradisjonen alltid avsluttet med ”for øvrig er det min mening at Karthago bør ødelegges”. Et ønske han for øvrig aldri fikk se gå i oppfyllelse; han døde i 149 fvt, 87 år gammel, mens Karthago ble ødelagt av romerne under den tredje puniske krig tre år seinere, i 146 fvt.
 
Foto: Dag Nævestad, Norsk Sjøfartsmuseum
 
Stokkebåten ble dekket til og beskyttet så godt det lot seg gjøre, inntil den sommeren 1997 forsiktig ble frigjort fra mudderet og fraktet til Fetsund lenser, hvor den ble hevet og kjørt til Norsk Sjøfartsmuseum på Bygdøy, hvor den var på plass 19. juni. Sjøfartsmuséet hadde fått ansvaret for et unikt funn, men manglet økonomiske ressurser til å gjennomføre den omfattende oppgaven. Men planer begynte å legges.
 
Ut fra vanlig navnetradisjon hadde arkeologene på Sjøfartsmuséet gitt stokkebåten navn etter funnstedet – Bingenbåten. Men etter vedtak i kommunestyret i Sørum 17. juni 1999 med anmodning om å kalle den Sørumbåten, ble navnet endret i henhold til dette. Det hører med til historien at Fremskrittspartiets representant Arne Rune Gjelsvik la fram et alternativt forslag: ”Stokkens navn er Sørumbåten”, men kommunestyret vedtok mot Fremskrittspartiets fire stemmer at ”Båtens navn er Sørumbåten”.
 

Finansiering av et stokkebåtprosjekt

I 2000 fikk Norsk Sjøfartsmuseum en gave på to millioner kroner av skipsmekler Ulrik Qvale, som var medlem av muséets styre. Forsker Torstein Arisholm ble engasjert som prosjektleder, og det det ble satt opp en prosjektplan i fire punkter:
1. Norges eldste båt skulle konserveres.
2. Båten skulle gis plass i muséets permanente utstillinger.
3. Det skulle bygges en vitenskapelig basert kopi av originalen.
4. Det hele skulle formidles populærvitenskapelig samt munne ut i en vitenskapelig publikasjon.
 
På Sjøfartsmuséet var det allerede bygget et kar som kunne ta ca. 9200 liter væske. Det var betydelige mengder slam igjen i porene i treverket, og gjentatte ganger ble Sørumbåten dusjet og renset for slam med en myk malerkost.
 
Første trinn i dokumentasjonsprosessen var å lage en tegning i målestokk 1:1 av hele båten. Deretter fulgte en grundig fotodokumentasjon. Dette omfattet også såkalt fotogrammetri, en type stereofotografering som også benyttes i kartproduksjon. To fotografier tatt med en bestemt avstand og med minst 60% overlapping, vil i en stereobetrakter oppfattes som et tredimensjonalt bilde hvor det kan måles og tegnes ut detaljer etter behov. Merkene etter øksehuggene ble også dokumentert ved avstøpning med silikon.
 
Høsten 2000 kunne konserveringsarbeidet begynne. I hovedsak var det to konserveringsmåter som ble drøftet: Enten impregnering med polyethylenglykol (PEG) med påfølgende frysetørring eller full impregnering med polyethylenglykol (PEG). PEG-impregneringen ble gjennomført i to faser: Først bruk av såkalt lavmolekylær PEG som trenger inn i celleveggene og erstatter hygroskopisk bundet vann, deretter såkalt høymolekylær PEG som stabilserer treet i cellelumen og reduserer risikoen for at treverket kollapser. Denne impregnerings-prosessen kunne enten avsluttes etter 30 måneder med påfølgende frysetørring, eller den kunne fortsettes videre i totalt 66 måneder med påfølgende lufttørring.
 
Både fordi det konserveringsmessig og estetisk kunne forventes et bedre resultat ved frysetørring, og også fordi dette ville forkorte konserveringsperioden med tre år, ble det fra 26. juni 2001 startet impregnering med PEG ved Norsk Sjøfartsmuseum med påfølgende frysetørring. Problemet med denne konserveringsmetoden, var at frysetørringen måtte gjennomføres ved Nationalmuséet i Danmark. Etter to og et halvt års PEG-konservering på Bygdøy, ble derfor båten i februar 2004 pakket inn i plast og frosset ned til minus 20°C, lagt i en frysecontainer og fraktet til Danmark.
 
Det var i utgangspunktet kjent at tanken på Nationalmuséet hadde en lengde på åtte meter. Siden Sørumbåten var bevart i en lengde på 9,75 meter, var det altså nødvendig å sage av den fremre del av båten på ca. 1,75 meter for at denne kunne fryse-tørres sammen med hoveddelen. Sammenkoplingen av de to båtdelene igjen måtte så gjøres etter ferdig frysetørring.
 

En vitenskapelig kopi av Sørumbåten

Mens Sørumbåten gjennomgikk den lange konserveringsprosessen, ble det tredje punktet i prosjektplanen, å bygge en vitenskapelig basert kopi av originalen igangsatt. Med hjelp av herredsskogmesteren i Aust-Agder ble det funnet fram til et 32 meter høyt eiketre på Skiftenes ved Grimstad som godt emne. Treet ble felt 28. mars 2003, og lagret i vann til det ble fraktet til Bygdøy i desember samme år. Ut fra funn fra førromersk jernalder i Danmark kunne en produsere verktøy som var svært like de som ble benyttet ved uthuling av Sørumbåten for 2200 år siden.
 
 
Og fra januar 2004 gikk Hans Marumsrud fra Tinn i gang med å forme kopien av Sørumbåten. Historielaget arrangerte en busstur til Sjøfartsmuséet 1. april 2004, da kopien av Sørumbåten på det nærmeste stod ferdig. Våren 2004 kunne vi nemlig i full offentlighet se Hans Marumsrud hule ut den nye stokkebåten, samtidig som vi gjennom utstillingen ”Stokk konservativ” kunne se både hvordan den originale stokkebåten ble hentet opp av Glomma og hvordan emnet til kopien ble hentet på Skiftenes og fraktet til Sjøfartsmuséet på Bygdøy.
 
 
 
I slutten av oktober 2004 var Sørumbåten ferdig konservert tilbake på Bygdøy igjen. Her ble alt gjort klart til utstillingsåpning 11. mai 2005. En fløy i muséets store utstillingssal i annen etasje ble klargjort for Sørumbåten. For å redusere UV-stråling og varmeutviking, ble det bygget en 12 meter lang ny vegg innenfor vinduene ut mot fjorden. Båten ble plassert på en sveiset ramme i en glassmonter med lengde 10,5 meter, bredde 1,3 meter og høyde 1,6 meter. Gjennom et hull i betonggulvet til et tilstøtende teknisk rom kan monteren klimatiseres med en luftfuktighet mellom 50 og 55%, og med en temperatur på ca. 20°C.
 
 

Et funn som inviterer til nyskriving av Norgeshistorien 

Til utstillingsåpningen i Norsk Sjøfartsmuseum 11. mai 2005 forelå det også en populærvitenskapelig publikasjon, redigert av Torstein Arisholm og Pål Nymoen: ”Stokkebåter. Nytt om Sørumbåten og andre sørnorske stokkebåtfunn.” Det ligger som en underliggende tone i hele denne boka, som presenterer Sjøfartsmuséets stokkebåtprosjekt, at båtfunnet ved utløpet av Rømua på flere måter utfordrer norske historikeres tanker om livet her i førromersk jernalder.
 
Christian L. Rødsrud er den som i boka har fått oppgaven med å føre disse tankene i pennen. Han skriver at denne perioden fra omkring 500 før begynnelsen av vår tidsregning og til år null er den minst undersøkte perioden av jernalderen i Norge, og at mange forskere lenge mente at mangelen på arkeologiske funn skyldtes at dette var en periode preget av tilbakegang og forfall. Funn av en omfattende kleberkarindustri i denne perioden viser at landet slett ikke var folketomt. Funn fra Vestlandet viser at samfunnet her var befolket av mennesker som drev med drift av husdyr og korndyrking. Innlandsområdene østafjells fikk en stadig mer utvidet jordbruksbosetting. Nyere forskning viser at den første ryddingen finner sted mellom 1255 og 1060 fvt.
 
Rødsrud peker på at den store Sørumbåten viser et behov for transport av varer og mennesker opp og ned Glomma, som trolig har vært en hovedferdselsåre i forhistorien. En mulig tolkning kan være at båten har vært benyttet for transport av varer mellom områder med ulik vareproduksjon (mulige handelsstasjoner), slik at varene kunne byttes. Båten kan også ha vært brukt til jakt og fiske og transport av utstyr og fangst i den forbindelse, (som omslaget på boka for øvrig antyder). Noe mer spektakulært kan båten også ha vært brukt som et krigsfartøy, der så mange som tolv mann har kommet padlende og spredt frykt og terror blant befolkningen langs Glommas bredder.
 
  
Rødsrud går så langt at han setter en slik mulighet i forbindelse med de begynnende stridighetene i samfunnet som både bosettingshistorien, gravskikken og jernproduksjonen i førromersk jernalder vitner om. En ny samfunnsklasse kan ha utfordret det ledende, men falmende bronsealderaristokratiet gjennom krigstokter.
 
Svært selvkritisk på vegne av faget skriver også Pål Nymoen og Torstein Arisholm i sin avsluttende oppsummering: ”Før vi begynte å arbeide med den store stokkebåten fra Glomma og med det øvrige stoffet i denne boken, tenkte vi nok – som de fleste andre – at stokkebåten er en farkost som har stått ”på stedet hvil” siden steinalderen. Der tok vi feil. Flere artikler i denne boken viser at stokkebåter, selv om de vel som oftest både er trauste og ”enkle”, så langt i fra er noen ensartet type. Kategorien ”stokkebåt” inneholder tvert imot et mangfold av forskjellige farkoster – ikke bare i tid og rom, men også i form og bruksområde.”
 

Argumenter for plassering av Sørumbåten i Sørum

Etter initiativ fra Blaker og Sørum historielag nedsatte Sørum kommune 21. august 1997 en Stokkebåtkomité med lederen av Kulturutvalget, Harald Stokstad, som leder. Komitéen fikk som mandat å arbeide fram realistiske kostnader knyttet til produksjon av kopier av stokkebåten og spesiell merking av funnstedet. 18. desember samme år ble mandatet utvidet til å omfatte plassering og oppbevaring av stokkebåtkopien.
 
I mars 1998 engasjerte stokkebåtkomitéen Tom Bloch-Nakkerud til å utarbeide et prospekt for plassering av originalen eller en kopi av Sørumbåten. Han fremmet to forslag: Enten å bygge en egen bygning, skåret inn i elvebrinken på Jentoft, eller tenke en samlokalisering i det planlagte nybygget for den videregående skolen på Sørumsand. For det siste alternativet var nok en kopi av båten mer realistisk å bruke enn selve originalen. Den egne bygningen ble kostnadsberegnet til ca. 3,5 millioner, mens alternativet ble kostnadsberegnet til om lag det halve.
 
 
Som vi allerede har sett, fikk komitéen i 1999 gjennomslag for sitt forslag til navnsetting, i og med at båten offisielt fikk navnet ”Sørumbåten” på Sjøfartsmuséet. Oppgaven med å sette opp ei informasjonstavle ved funnstedet ble også gjennomført sommeren 1999.
 
Ambisjonene økte imidlertid, og ei arbeidsgruppe, som stokkebåtkomitéen hadde nedsatt med Dag Nordsveen som leder, fremmet høsten 2000 kravet om at selve den originale stokkebåten burde plasseres i Sørum. 13. mars 2001 fikk stokkebåtkomitéen ut fra dette utvidet sitt mandat til å utvikle et konsept for et stokkebåtmuseum. ”Komitéens hovedoppgave blir å komme med forslag til hvordan det kan bli mulig å få stokkebåtoriginalen til Sørum. Det skal utarbeides realistiske etablerings- og driftskostnader sammen med forslag til finansiering.”
 
 
Det viktigste argumentet for plassering av Sørumbåten på Sørumsand er nærheten til funnstedet og til båtens rette element, elva. Ved å la det ypperste av norsk arkitektur og design utvikle en lukket glass-sarkofag i nærheten av elva, ville Sørumbåten være tilgjengelig for publikum til alle døgnets tider 365 dager i året, og slik bli en turistmagnet for Sørumsand.
 

Et nytt stokkebåtbygg på holmen i Bingsfossen

Arbeidsgruppa så Sørumbåten som det beste utgangspunktet for å plassere Sørum på Norgeskartet. ”En knagg i hukommelsen som folk kan henge Sørum på.” Som stedsvalg for et stokkebåtmuseum i Sørum falt arbeidsgruppa ned på nederste del av Holmen i Bingsfossen. De så for seg et brokar ute i Glomma forankret til fjell, og med atkomst via en ”landgang” på pilarer langs den eksisterende fisketrappa.
 
Vi kan følge arbeidsgruppas utvikling av konseptet for stokkebåtbygget fra de første befaringer på stedet via løse skisser til en modell, som til og med viser hvordan et opplyst stokkebåtbygg om natta vil ta seg ut – sett fra verdensrommet!
 
 
Når det gjelder faglige krav til temperatur, luftfuktighet og liknende, mente arbeidsgruppa at stokkebåtbygget kunne sees på som en satellitt av Sjøfartsmuséet på Bygdøy. Med moderne kommunikasjon er det ikke vanskeligere å følge utviklingen av temperatur og luftfuktighet i en avstand på 50 kilometer enn i en avstand på 50 meter. Klima, lys og fysisk sikring av båten må tilfredsstille de kravene Norsk Sjøfartsmuseum setter.
 

Sørum kommunes tusenårssted

I forbindelse med den landsomfattende markeringen årsskiftet 1999/2000, ble et nytt museumsbygg for Tertitten og Sørumbåten valgt som tusenårssted for Sørum. En grunnstein ble nedlagt i parkområdet ved stasjonsbygningen til museumsjernbanen på Sørumsand. Hvordan lot arbeidsgruppas forslag seg samordne med dette?
 
Dette så ikke arbeidsgruppa som noe problem. I tillegg til utstillingen av Sørumbåten i et eget vedlikeholdsfritt og ubemannet bygg på Holmen i Bingsfossen, kunne nemlig den delen av utstillingen om Sørumbåten som krevde bemanning, samlokaliseres med Tertittens nye museumsbygg på Sørumsand.
 
Utstillingen i Tertittens museumsbygg skal formidle historien om og omkring Sørumbåten. Først om funnet, utforskningen og bevaringen av båten. Så om menneskene i og omkring den. Funnet gir godt grunnlag for å formidle ny viten om stokkebåten og menneskene som levde langs Glomma i jernalderen. Utstillingen bør også vise at stokkebåter har vært i bruk praktisk talt over hele kloden, og er i enkelte områder fortsatt i bruk.
 
Samtidig med funnet av Sørumbåten har også Rein Damman i Villmarkssenteret i Sørum fattet interesse for stokkebåtens historie. Han har fått hult ut flere eksemplarer som brukes i Villmarkssenteret, og båtene er også blitt testet i Glomma. Det er laget et fjernsynsprogram om dette.
 
I det hele tatt ser arbeidsgrupa en rekke aktiviteter rundt det to-delte stokkebåtmuséet: foredrag, møter/mottakelser, aktiviteter i samarbeid med skolene, et eget internett-sted, osv. Dette vil kunne etablere Sørumsand som Nordens ledende senter for stokkebåter.
 

Et stokkebåtmonument på Sørumsand

For å markere nettopp dette – at Sørumsand er et senter for stokkebåter - foreslo arbeidsgruppa at det ble reist et stokkebåtmonument på Sørumsand. Forslaget går ut på å lage en silhuett av Sørumbåten i 5mm jern i full størrelse. For å synliggjøre idéen har arbeidsgruppa ved hjelp av fotomontasje lagt stokkebåtmonumentet inn i rabatten på det som seinere er blitt miljøgata på Sørumsand utenfor Gjensidigegården. Sørumbåten ”svever” her på fire solide jernstenger, høyt hevet over forbipasserende biler og mennesker.       
 
 
Hensikten med et monument på et sted hvor det ferdes mye folk, er å bevisstgjøre menneskene om at Sørumbåten hører Sørum til. I tilknytning til monumentet ønsker arbeidsgruppa at det settes opp ei informasjonstavle som forteller om funnet.
 
 
Arbeidsgruppa skriver at dette stokkebåtmonumentet trolig kan komme på plass hurtig og til en rimelig kostnad. Det tror vi er riktig. Og vi tror også effekten av et slikt monument vil være å minne Sørums innbyggere og andre forbipasserende om det unike funnet av Sørumbåten. Derfor har Blaker og Sørum historielag satt realisering av denne idéen opp i sin strategiplan for perioden 2006 – 2010.
 

Noen illojale slutt-tanker

Det er liten tvil om at Sørum kommune ved å få navnsatt Norges eldste stokkebåtfunn til ”Sørumbåten” har klart å sette kommunen på Norgeskartet på en positiv måte. Betydningen av funnet kan illustreres på mange måter. Et svært håndfast bevis på at funnet utløste stor lokal og nasjonal oppmerksomhet, er at et bilde av Sørumbåten preget forsida på telefonkatalogen for Akershus i 1998. En trykksak mange i vårt fylke den gang brukte flere ganger daglig.
 
På katalogens side 3 ble forsidebildet fulgt opp med følgende tekst: ”Mens Makedonerkrigen raste, gled en 11 meter lang stokkebåt langs Glommas bredder. Om båten fraktet krigere eller ble brukt til mer fredelig transport, kan vi bare spekulere på. Denne stokkebåten, som ble funnet ved Bingen i Sørum kommune, ble bragt i trygg forvaring på Norsk Sjøfartsmuseum sommeren 1997. Stokkebåten er den eldste båt som er funnet i Norge. Ifølge C14-datering er den nesten 2200 år gammel. Båten er laget av en svær eikestokk som har vært omkring 1 meter i diameter nede ved bakken. Greinene på treet viser at den enorme eika ikke hadde stått alene, så det måtte ha vært en stor skog langs Glomma på denne tiden. Båten konserveres nå ved Norsk Sjøfartsmuseum, hvor den senere også vil bli stilt ut.”
 
 
Det tok heller ikke lang tid før det første bildet av Sørumbåten dukket opp i de første lærebøkene i historie for skolen. Stokkebåter har vært den mest utbredte båttype i verden. Deres historie går tilbake til steinalderen. Bruken av stokkebåter var utbredt i forbindelse med finneinnvandringen. Et par steder i Norge er det dokumentert at stokkebåter ble brukt daglig så seint som på begynnelsen av 1900-tallet. Noen steder i verden er stokkebåter fortsatt i bruk.
 
Kanskje er den tradisjonelle nordiske trebåten en direkte videreutvikling av stokkebåten. En teori går ut på at stokkebåten ble påsatt et skvettbord på hver side. Skvettbordene fikk så to nye bord klinket fast, og med stadig flere bord, ble den opprinnelige stokkebåten etter hvert redusert til å være kjøl og stevner.
 
Men å knytte funnet av Sørumbåten ved utløpet av Rømua i Glomma i 1990-åra til Sørums historie er muligens en tilsnikelse. Hans Hammeren har hatt et langt liv på elva ved Bingen lenser. I samtaler vi hadde med den gamle tømmerfløter etter at Sørumbåten var funnet, gav han klart uttrykk for at båten ikke kunne ha ligget der lenge. Dersom han hadde liggi der når det gikk tømmer i elva, hadde vi kjørt på’n med varpen, mente Hans Hammeren.
 
 
Da konservator Pål Nymoen fra Norsk Sjøfartsmuseum orienterte om Sørumbåten på årsmøtet til Blaker og Sørum historielag 13. februar 2001, bekreftet han det mange lokale kjentfolk også har sagt, at Sørumbåten neppe har ligget på funnstedet særlig lenge. Som bevis for dette nevnte han at det lå sagskåren plank under båten, og en i mudderet oppe i båten også fant en helt moderne Q-tip.
 
Det mest sannsynlige er vel derfor at Sørumbåten er blitt konservert i hundreder av år et eller annet sted lengre opp i Glomma eller Rømua, og at båten i forbindelse med en av de større flommene etter 1985, er blitt revet løs og ført med vannmassene til sitt midlertidige hvilested.
 
(kan også lastes ned i PDF-format)

permalink: permalink -- -- visits: 4338 tagged: • Sørumbåten • tømmerfløting • stokkebåt • bingsfoss • sørumsand 




Ditt navn*

epostadresse*

kommentarer*
Du kan bruke følgende HTML koder:<p> <u> <i> <b> <strong> <del> <code> <hr> <em> <ul> <li> <ol> <span> <div> <a> <img>

verifiseringskode*
 
notat til kommentar



forrige
Skill ut huset! 
neste
Sørum-Speilet nr. 3/2006


SØK


EMNEORD


SISTE KOMMENTARER


MEST BESØKT


MÅNEDLIG ARKIV

Juni 2017 (1)
April 2017 (2)
Mars 2017 (3)
Desember 2016 (2)
Juni 2016 (2)
Februar 2016 (1)
Januar 2016 (2)
September 2015 (1)
Juni 2015 (2)
Mars 2015 (3)
Februar 2015 (3)
Desember 2014 (2)
Oktober 2014 (4)
September 2014 (1)
August 2014 (3)
Juli 2014 (5)
Juni 2014 (5)
April 2014 (4)
Mars 2014 (3)
Februar 2014 (3)
Januar 2014 (1)
Desember 2013 (3)
November 2013 (2)
Oktober 2013 (2)
September 2013 (1)
August 2013 (5)
Juli 2013 (2)
Juni 2013 (1)
Mai 2013 (3)
Mars 2013 (1)
Februar 2013 (2)
Desember 2012 (1)
November 2012 (1)
September 2012 (4)
August 2012 (1)
Juni 2012 (2)
Mai 2012 (3)
April 2012 (6)
Mars 2012 (2)
Februar 2012 (2)
Januar 2012 (2)
Desember 2011 (3)
November 2011 (3)
September 2011 (1)
Juni 2011 (3)
Mai 2011 (4)
April 2011 (1)
Mars 2011 (6)
Februar 2011 (4)
Januar 2011 (2)
Desember 2010 (3)
Oktober 2010 (3)
September 2010 (2)
August 2010 (1)
Juli 2010 (4)
Juni 2010 (3)
Mai 2010 (1)
Mars 2010 (4)
Februar 2010 (2)
Januar 2010 (2)
Desember 2009 (2)
November 2009 (4)
Oktober 2009 (4)
September 2009 (4)
August 2009 (3)
Juni 2009 (6)
Mai 2009 (6)
April 2009 (3)
Mars 2009 (2)
Februar 2009 (6)
Januar 2009 (2)
Desember 2008 (2)
Oktober 2008 (1)
September 2008 (1)
August 2008 (3)
Juni 2008 (3)
Mai 2008 (2)
April 2008 (5)
Februar 2008 (3)
Desember 2007 (4)
November 2007 (5)
Oktober 2007 (1)
September 2007 (5)
Juni 2007 (1)
April 2007 (1)
Mars 2007 (3)
Februar 2007 (1)
Januar 2007 (1)
November 2006 (1)
Oktober 2006 (2)
September 2006 (3)
August 2006 (1)
Juli 2006 (1)
Mars 2006 (3)
Februar 2006 (5)
Januar 2006 (2)
Oktober 2005 (2)
August 2005 (2)
Juni 2005 (4)
Mai 2005 (3)
April 2005 (1)
Mars 2005 (2)
Februar 2005 (5)
Januar 2005 (4)
September 2004 (2)
August 2004 (2)
Juli 2004 (2)
Juni 2004 (3)
April 2004 (2)
Mars 2004 (5)
Januar 2004 (3)
Desember 2003 (2)
November 2003 (1)
Oktober 2003 (1)
September 2003 (1)
August 2003 (4)
Juli 2003 (3)
Juni 2003 (3)
Mars 2003 (7)
Januar 2003 (9)
Desember 2002 (1)
Oktober 2002 (1)
Juni 2002 (2)
April 2002 (1)
Januar 2002 (1)
Desember 2001 (1)
Oktober 2001 (1)
August 2001 (1)
Juni 2001 (1)
April 2001 (1)
Januar 2001 (1)
Desember 2000 (1)
Oktober 2000 (1)
August 2000 (1)
Juni 2000 (1)
April 2000 (1)
Januar 2000 (1)
Desember 1999 (1)
Oktober 1999 (1)
August 1999 (1)
Juni 1999 (1)
April 1999 (1)
Januar 1999 (1)
Desember 1998 (1)
Oktober 1998 (1)
August 1998 (1)
Juni 1998 (1)
April 1998 (1)
Januar 1998 (1)
Desember 1997 (1)
September 1997 (1)
August 1997 (1)
Juni 1997 (1)
Mars 1997 (1)
Januar 1997 (1)
Desember 1996 (1)
Juni 1995 (1)