publisert av den under Historiske Print

200 år med muntlig tradering av sangstoff i samme familie


../innovaeditor/assets/historiske_bilder/erlend_aasgaard.jpg
Store deler av sommeren 1994 tilbrakte jeg med notepapir, kassettspiller og hode-telefoner på en forblåst holme i ytre Oslofjord. Grunnen til dette var arbeidet med å skrive av sanger som bl.a. Erland Aasgaard fra Sørum hadde sunget inn for Olav Sæta i 1981. Disse sangene var ikke notert ned tidligere, og det ble min oppgave å skrive ned både tekst og melodi etter lydbåndopptaket. Sammen med sanger fra mange andre romeriksinformanter ble Erland Aasgaards sanger bakgrunns-materiale for min hovedoppgave i musikk ved Universitetet i Oslo.

Under arbeidet med hovedoppgaven ble jeg klar over at det må ha vært en sterk sangtradisjon i familien Aasgaard fra Sørum, og at de måtte ha hatt en særlig evne til å holde denne sangtradisjonen levende og føre den videre. Gjennom muntlig over-levering har salmer, sanger og visestubber blitt ført videre fra generasjon til generasjon i lang tid. Den eldste informanten vi vet noe helt sikkert om er Engebrekt Gudmundsen Aasgaard, som var født i 1786.


 

En del av en større folkemusikktradisjon

Langt tilbake i tiden har Romerike vært en del av en rik folkemusikktradisjon. Deler av denne tradisjonen kan vi finne igjen gjennom innsamlinger som ble gjort i forrige århundre, men dessverre kom forskerne sent i gang med arbeidet på Romerike, slik at eksemplene på dette eldste stoffet ikke er så mange. Denne mangelen kan også skyldes at flatbygdene på Romerike i kraft av sin beliggenhet ”midt i trafikken” har vært utsatt for kulturelle omskiftninger og påvirkninger av andre musikalske strømninger på et tidlig tidspunkt, slik at distriktet har mistet det spesielle miljøet som folkemusikken og folkediktningen må ha for å trives. Utviklingen har gått fort, og tradisjonen har fått problemer med å overleve.

En annen ting som også kan ha spilt inn, er at de første innsamlerne gjennom sin noe selektive metode kan ha gjort folk oppmerksomme på at Romerike ikke hadde noe videre å by på av folkemusikk med definert kvalitetsstempel. Dermed har folk sluttet å bry seg om sine egne hjemlige folkemusikktradisjoner, og ukritisk kastet seg over alt som var nytt. Selv om dette høres noe dystert ut, og føyer seg inn i mytene om Romerike som et sted uten egen folkemusikktradisjon, er det interessant å se på hvordan et musikkstoff – i dette tilfelle et utvalg sanger – har klart å holde seg levende og blitt tradert i samme romeriks-familie gjennom flere generasjoner.

Aasgard-familien som sanginformanter

Hva var så navnene på sanginformantene i Aasgaard-familien, hvem besøkte dem i Sørum og skrev opp sanger, og hvilke sanger er det som har holdt seg levende frem til i dag?

Den første innsamleren som kom var L.M. Lindeman. Han besøkte Sørum i 1870-årene og fikk da høre at den unge Karoline Aasgaard (senere gift Thorbjørnsrud) var en god kilde. Hun hadde sanger etter både sin far og mor og morfar.

I 1933 kom O.M. Sandvik. Da var Karoline en gammel dame, men hukommelsen har det ikke vært noe i veien med.
 
I 1981 kom som tidligere nevnt Olav Sæta. Han og Carl Johan Johansen var engasjert av Akershus fylke til å samle inn folkemusikk fra Romerike. Også Olav Sæta havnet hos Aasgaard-familien på Sørum, der Karolines sønn Erland Aasgaard (1898-1991) kunne synge sanger i tradisjon etter sin mor og far og flere i slekten med.

Religiøse folketoner 

Av Karoline (1852-1942) skrev Lindeman opp en religiøs folketone ”Op! – Våg og bed”. Karoline hadde lært denne salmen av sin far Ole Amundsen Aasgaard (1813-1886). Han var en god sanger og en fin sanglig støtte for de omreisende predikantene som kom til Sørum i 1860-årene. Det fortelles at Ole Aasgaard helst likte å synge salmene sine hjemme om kvelden mens kvinnene i huset satt med håndarbeid. Vi kan jo tenke oss hvilket aktivum det var for en familie å ha en eller flere personer som kunne korte de lange kveldene med sang eller fortelling. Ole Aasgaard har sikkert vært en slik ressursperson, og han har lært bort mange sanger til barna sine, bl.a. til døtrene Karoline og Marie som vi finner igjen som senere kilder.

Karoline har også som nevnt vært sanginformant for O.M. Sandvik, og har da sunget flere religiøse folketoner som hun med stor sannsynlighet kan ha lært av sin far. Sandvik har notert opp ”Herre Jesus Christ! Min Frelser du est”, ”Hos Gud er idel Glæde”, ”Jesus Christ! Dig takke vi”, ”Jesus din søte forening å smake” og ”Vær trøstig, mit Hjerte”. Melodiene til disse salmene er dels varianter av mer kjente koralmelodier. Sandvik nevner særlig melodien til ”Jesus Christ! Dig takke vi” som han mener er mye mer levende enn den før-reformatoriske ”temmelig ensformige og vanskelige melodi” som han sier.

Denne melodien har Karoline lært av sin mor Karen Gurine Engebrektsdatter født 1818. Hun hadde lært salmen av sin far, Engebrekt Gudmundsen Aasgaard født 1786, som i mange år var prestens medhjelper og forsanger i kirken.

”Den fromme Helena” og andre sanger

Av moren har både Karoline og søsteren Marie lært ikke bare religiøse folketoner, men også en rekke barnesanger. Her er ”Lakker på mo’n sier kua” spesielt interessant, fordi den har blitt tradert i uendret form fra midten av forrige århundre frem til jeg skrev av sangen etter lydbåndet hvor Erland Aasgaard i 1981 synger og forteller fra sin barndom.
 
En annen interessant vise som Erland sang er ”Den fromme Helena”. Denne sangen har Lindeman skrevet opp etter en annen Sørums-informant, nemlig Ole Andersen Mærli. Da Sandvik besøkte familien Aasgaard i 1933, skrev han opp samme vise etter Karoline, som hadde lært den av sin mor. Karolines mor og far var samtidige med Ole Andersen Mærli. Denne sangen må ha vært svært populær i Sørum i det forrige århundre og vært kjent i flere familier.
 
Erland Aasgaard sier han lærte den av tanten, altså Karolines søster Marie, og Erlands sønn Anders Aasgaard sier at han godt kan huske at faren var spesielt glad i denne sangen.
 
En annen interessant vise i familie-tradisjonen er ”Statt op, Spillevinka”. O.M. Sandvik skrev den opp etter Karolines søster Marie, som hadde den etter moren. Teksten er slik:

Statt op, Spillevinka
og mjølke di ku!
Di ku står på båsen,
mi ku går i åsen,
du sover ennu, fantemerra!

Sangen henspiller på budeias arbeid på setra. For å kunne utnytte beitene maksimalt, gjaldt det å stå tidlig opp og få dyrene ut i marka. Helst skulle en legge seg tidlig og holde en døgnrytme som buskapen var vant til. Men dagen strakk ikke alltid til for alle gjøremålene på setra, budeiene kom for seint i seng og forsov seg om morgenen.
 
Det har nok ikke vært uvanlig at budeiene i stølsgrendene holdt øye med hverandre og vekket hverandre med såkalte vekkersanger. Det var en skam å forsove seg for dem som passet dyrene. Det kan ha vært en viss konkurranse budeiene imellom om å komme tidligst i gang om morgenen for å kunne triumfere over de andre, og vekker-sangene har vært det lydlige beviset på dette. ”Spillevinka” er en variant av en slik vekker-sang: Budeia har vært på dans, kommet tilbake til setra utpå morgenkvisten og har forsovet seg til morgenstellet.
 
I denne sangen er det huldra som vekker budeia. De underjordiske representerer her en slags overnaturlige voktere og autoriteter i forhold til arbeidsordningen på setra. De tilsvarer angsten og den vonde samvittigheten som måtte gripe budeiene ved tanken på et mulig brudd mot denne. Slik har disse sangene hatt en pedagogisk funksjon i tillegg til en vekker-funksjon.
 
Som eksempel på den rike sang-tradisjonen i Aasgaardfamilien tar jeg med mine nedtegnelser av ”Lakke på Mo’n” og ”Den fromme Helena”. På lydbåndet synger Erland Aasgaard bare det første verset på denne sangen. Resten av versene fant jeg i en versjon fra Telemark, noe som viser at den fromme Helena må ha vært en populær dame!
 
Sylvi Kielland
Trykket i Skytilen nr. 3 - 1997

Den fromme Helena

Den fromme Helena i måneskinnet satt
og skuet de himmelske stjerner.
De sorgfulle tanker i hjertet hun har,
frempressede tårer på kinden så klar.
Det glitrer som rullande perler.

I blødende toner, med sitrende brøst
hun stemte sin Hals til at sjunge.
Fra Himlen hun venter sin eneste trøst,
til hvilken hun sukket med haabefuld røst,
og klager sin Skjænbe på Jorden.

Min moder i graven er gjemt hendes ben.
Min fader paa havbunden hviler.
Og den som rakte mig haand som min ven
er falden i krigen mens jeg er igjen
forbrændt udav sorgildens luer.

Hva Verden mig skjænker er bittert og surt,
forhaanelsens modgang og plager.
Og alt hvad jeg hører, alt hvad jeg faar spurgt
er trætte og stolthed og alskens utugt,
Bedragernes skjændige laster.

Derfor du o Herre! forkort mine aar,
men verdige du mig til din naade.
Og skjul mine synder i frelserens saar.
Thi bring mig en hilsen som Peder han faar.
og kvindene som kom fra graven.

Før bønnen blev endt en stjernelys glans
omstraalet den fromme Helena.
Og midt udi glansen en skygge der var
som faderens fuldkomne billede bar
og hører du verdige datter:

Jeg takker dig først for du lød mine raad,
og holdt dig til Gud og til dyden.
Og se jeg forkynder et glædelig bud
den bøn som du bad er opstigen til Gud
dit navn er i livsens bog skrevet.

Først vil jeg fortælle hvordan det gikk til,
den tid da jeg sank udi havet.
Saa snart som min aand av mit legem for du
den visste den vei som var dannet av Gud,
og jeg stod for himmelens porte.

Saa blev jeg indledet av kone og søn
og ledte mig hver paa sin side.
Kom kjære fader og arv nu den løn,
som Gud av naade gir menneskets børn
der lever i gudsfrygt paa jorden.

Nu stemmen ophørte og synet forsvandt,
med det svandt og Helenas sorge.
Av inderste hjerte hun takkede Gud,
thi sødt hun erindret sin salighets bud
som faderen hende forkyndte.

Som salig hun leved sin øvrige tid
og alltid var glad udi Herren.
Mod alle hun viste sig venlig og blid
og raadede enhver til at bede med flid
til Gud som kan skjæbnen forandre.

Lig denne Helena, min datter og søn,
og hold dig til Gud og til dyen.
De Himmelske glæder de blir da din løn,
ogsaa maa vi bede den kjære Guds søn:
Leg til vore Bønner dit Amen.

Det første verset er nedtegnet etter Erland Aasgaard i Sørum. De øvrige versene er hentet fra boka ”Ei vise vil eg kveda” av H.K. Buen, A.B. Garnås og D.G. Myhren.

permalink: permalink -- -- visits: 2397 tagged: • erland aasgaard • sang • tradisjonsmusikk 




Ditt navn*

epostadresse*

kommentarer*
Du kan bruke følgende HTML koder:<p> <u> <i> <b> <strong> <del> <code> <hr> <em> <ul> <li> <ol> <span> <div> <a> <img>

verifiseringskode*
 
notat til kommentar



forrige
Om anleggsslusk og ingeniører 
neste
Om Karl 12. på årsmøtet


SØK


EMNEORD


SISTE KOMMENTARER


MEST BESØKT


MÅNEDLIG ARKIV

Oktober 2017 (1)
Juni 2017 (1)
April 2017 (2)
Mars 2017 (3)
Desember 2016 (2)
Juni 2016 (2)
Februar 2016 (1)
Januar 2016 (2)
September 2015 (1)
Juni 2015 (2)
Mars 2015 (3)
Februar 2015 (3)
Desember 2014 (2)
Oktober 2014 (4)
September 2014 (1)
August 2014 (3)
Juli 2014 (5)
Juni 2014 (5)
April 2014 (4)
Mars 2014 (3)
Februar 2014 (3)
Januar 2014 (1)
Desember 2013 (3)
November 2013 (2)
Oktober 2013 (2)
September 2013 (1)
August 2013 (5)
Juli 2013 (2)
Juni 2013 (1)
Mai 2013 (3)
Mars 2013 (1)
Februar 2013 (2)
Desember 2012 (1)
November 2012 (1)
September 2012 (4)
August 2012 (1)
Juni 2012 (2)
Mai 2012 (3)
April 2012 (6)
Mars 2012 (2)
Februar 2012 (2)
Januar 2012 (2)
Desember 2011 (3)
November 2011 (3)
September 2011 (1)
Juni 2011 (3)
Mai 2011 (4)
April 2011 (1)
Mars 2011 (6)
Februar 2011 (4)
Januar 2011 (2)
Desember 2010 (3)
Oktober 2010 (3)
September 2010 (2)
August 2010 (1)
Juli 2010 (4)
Juni 2010 (3)
Mai 2010 (1)
Mars 2010 (4)
Februar 2010 (2)
Januar 2010 (2)
Desember 2009 (2)
November 2009 (4)
Oktober 2009 (4)
September 2009 (4)
August 2009 (3)
Juni 2009 (6)
Mai 2009 (6)
April 2009 (3)
Mars 2009 (2)
Februar 2009 (6)
Januar 2009 (2)
Desember 2008 (2)
Oktober 2008 (1)
September 2008 (1)
August 2008 (3)
Juni 2008 (3)
Mai 2008 (2)
April 2008 (5)
Februar 2008 (3)
Desember 2007 (4)
November 2007 (5)
Oktober 2007 (1)
September 2007 (5)
Juni 2007 (1)
April 2007 (1)
Mars 2007 (3)
Februar 2007 (1)
Januar 2007 (1)
November 2006 (1)
Oktober 2006 (2)
September 2006 (3)
August 2006 (1)
Juli 2006 (1)
Mars 2006 (3)
Februar 2006 (5)
Januar 2006 (2)
Oktober 2005 (2)
August 2005 (2)
Juni 2005 (4)
Mai 2005 (3)
April 2005 (1)
Mars 2005 (2)
Februar 2005 (5)
Januar 2005 (4)
September 2004 (2)
August 2004 (2)
Juli 2004 (2)
Juni 2004 (3)
April 2004 (2)
Mars 2004 (5)
Januar 2004 (3)
Desember 2003 (2)
November 2003 (1)
Oktober 2003 (1)
September 2003 (1)
August 2003 (4)
Juli 2003 (3)
Juni 2003 (3)
Mars 2003 (7)
Januar 2003 (9)
Desember 2002 (1)
Oktober 2002 (1)
Juni 2002 (2)
April 2002 (1)
Januar 2002 (1)
Desember 2001 (1)
Oktober 2001 (1)
August 2001 (1)
Juni 2001 (1)
April 2001 (1)
Januar 2001 (1)
Desember 2000 (1)
Oktober 2000 (1)
August 2000 (1)
Juni 2000 (1)
April 2000 (1)
Januar 2000 (1)
Desember 1999 (1)
Oktober 1999 (1)
August 1999 (1)
Juni 1999 (1)
April 1999 (1)
Januar 1999 (1)
Desember 1998 (1)
Oktober 1998 (1)
August 1998 (1)
Juni 1998 (1)
April 1998 (1)
Januar 1998 (1)
Desember 1997 (1)
September 1997 (1)
August 1997 (1)
Juni 1997 (1)
Mars 1997 (1)
Januar 1997 (1)
Desember 1996 (1)
Juni 1995 (1)